Berit Ellingsens blogg

Egen app for romfarere. Og hvorfor romstasjonen er viktig for kreftforskning.

22.5 2017 14:22
ESAs danske astronaut Andreas Mogensen tester kommunikasjonsappen mobiPV. ESA

En romfarers arbeidsdag er planlagt i minste detalj og omtrent ned til minuttet.

Det trengs for på den internasjonale romstasjonen må romfarerne utføre og passe på vitenskapelige eksperimenter for forskere på jorda, vedlikeholde romstasjonen inne og ute, og dokke og tømme romskip som kommer med forsyninger.

I tillegg må de ha tid til å lage mat, trene to timer hver dag for å motvirke den negative helseeffekten av lange romopphold, og oppdatere sine blogger og andre sosiale medier.

Men nå får romfarerne en ny mobilapplikasjon som vil hjelpe dem med å kommunisere mer effektivt med kontrollrommet på jorda.

Brukes med Android-telefon, mikrofon og kamera

Mobilappen heter mobiPV og er utviklet av ESA.

MobiPV går på Android-smarttelefoner og nettbrett og gjør at romfarerne har hendene frie til å jobbe, samtidig som de kan kommunisere med kontrollrommet på bakken i sanntid via tekst, stemme eller video.

Susanne Altenburger ved ESA trener på å bruke romfarerappen mobiPV. ESA

Romfarerne har smarttelefonen festet til håndleddet, et lite kamera på hodet, og øretelefoner med mikrofon.

Slik kan romfarerne enkelt vise kontrollrommet hva som foregår direkte ved hjelp av kameraet, eller snakke med for eksempel forskerne som står bak eksperimentene som romfarerne skal utføre.

Dansk romfarer først ute

Den første romfareren til å teste mobiPV i rommet var danske Andreas Mogensen da han jobbet og bodde på romstasjonen i september 2015.

Før Andreas dro til kjempelaboratoriet i rommet testet han også mobiPV på NASAs "romstasjon under vann", Neemo.

Her trener romfarere fra hele verden på å utføre forsøk, vedlikehold, og simuleringer i omgivelser som likner dem på romstasjonen eller et romfartøy. Romfarerne får også øvelse i å leve tett sammen med andre og gjøre lange forberedelser før de kan gå ut.

Andreas' utprøving av mobiPV førte til at systemet nå trenger færre ledninger. Det har også fått oppdatert programvare slik at flere bakkestasjoner på en gang kan lenke seg til romfarernes kommunikasjon.

ESAs nyeste astronaut, tyske Matthias Maurer, testet den forbedrete versjonen av mobiPV da han var på Neemo i juli 2016. Det samme har italienske Luca Parmitano gjort.

Den neste romfareren som skal bruke appen er en annen av ESAs italienske romfarere, Paolo Nespoli. Denne romfarererveteranen skal være fem måneder på romstasjonen senere i 2017.

Tilbys alle romorganisasjonene på romstasjonen

Etter at Paolo tester mobiPV senere i år vil ESA tilby kommunikasjonsappen til alle romorganisasjonene som er en del av det internasjonale samarbeidet om romstasjonen.

Senere vil mobiPV også kunne brukes sammen med briller for å legge informasjon over det romfarerne ser i en Utvidet Virkelighet (Augmented Reality).

ESAs italienske romfarer Luca Parmitano tester mobiPV under vann på Neemo. NASA/ESA

Men det er ikke bare i rommet som mobiPV kan bli nyttig. Systemet trenger bare en internettforbindelse for å fungere og kan dermed brukes i mange andre miljøer og formål.

For eksempel vil mobiPV kunne gjøre det lettere og billigere for dykkere, soldater og industriarbeidere som jobber under farlige forhold å kommunisere.

Et unikt laboratorium for kreftforskning

Romstasjonen er kanskje verdens mest unike laboratorium, for her kan det utføres langvarige eksperimenter i vektløshet. Det er svært vanskelig å få til på jorda.

Derfor kan romstasjonen også få betydning for forskningen på kreft. I kroppen vokser kreftceller i svulster, mens i laboratoriet begrenser slike celler seg gjerne til å vokse i lag.

Men i vektløst miljø kan det bli lettere å få kreftceller til å vokse i klumper for å gjøre testing av medisiner og annet mer realistisk. Se mer i videoen under.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg