Berit Ellingsens blogg

Nordlysjegere oppdaget nytt fenomen

25.4 2017 15:09
Den lilla stripen av sterkt lys til venstre på bildet er et nordlysfenomen nylig oppdaget av nordlysjegere. Dave Markel Photography

Da nordlysjegere i Canada viste frem bilder av en ny "del" av nordlyset ble forskerne svar skyldig. Nå jakter de svaret sammen med magnetfeltsatellitten Swarm.

Nordlysjegerne fulgte nettstedet Aurorasaurus for å finne ut når og hvor det var størst sjanse for å få gode bilder av nordlyset.

Noen av dem var også medlemmer av Facebookgruppen Alberta Aurora Chasers hvor de delte bilder og kunnskap om nordlyset.

Nordlysjegerne  hadde fotografert en del av nordlyset som de ikke var sikre på hva var og viste fotoene til Eric Donovan, som forsker på nordlyset ved University of Calgary i Canada.

Bildene viste en smal stripe av lilla lys nær men atskilt fra resten av nordlyset. Men heller ikke nordlysforsker Donovan kunne si hva dette lyset var, så de kalte det ganske enkelt for Steve.

Full klaff for magnetfeltsatellitt

Mens nordlysentusiastene gikk gjennom flere av bildene sine og jaktet på nordlyset for å få nye glimt av Steve, hentet Donovan inn data fra forskningskameraer som tar bilder av hele himmelen samtidig og fra ESAs Swarm-satellitter.

Swarm-satellittene undersøker magnetfeltet og de elektriske strømmene rundt jorda.

ESAs forskningssatellitter Swarm undersøker jordas magnetfelt og indre. ESA/AOES Medialab

Siden det meste av magnetfeltet dannes av jordas indre og nordlyset skyldes magnetfeltet, kan dataene fra Swarm avsløre mye om forholdene dypt nede i jorda og hva som skjer i nordlysovalen øverst oppe i atmosfæren.

Hadde Swarm klart å måle Steve?

Donovan klarte å finne målinger fra Swarm-satellittene over et av stedene der nordlysjegerne hadde fotografert det ukjente lilla lyset på himmelen.

Bånd av 3000 grader varm gass

- Da satellitten fløy rett gjennom Steve, endret målingene av elektrisitet seg sterkt, sier Donovan.

I 300 kilometers høyde steg temperaturen opp til 3000 grader Celsius. Dette skyldtes et 25 kilometer langt bånd av gass som strømmet i vestlig retning med en fart på 6 kilometer i sekundet. Gassen rundt båndet beveget seg kun med 10 meter per sekund.

Det viste seg også at Steve er et ganske vanlig fenomen, som forskerne bare ikke har lagt merke til før.

- Men takket være bakkebaserte observasjoner, satellitter, dagens enorme tilgang til data på nettet, samt en liten hær av nordlysjegere, klarte vi å dokumentere dette ukjente fenomenet, sier Donovan. (Videoen over viser nordlysobservatorienes dekning.)

Også Roger Haagmans, ESAs forsker på Swarm, er fornøyd med den nye oppdagelsen.

- Bakkebaserte observasjoner og målinger fra Swarm over jordas elektriske og magnetiske felt er verktøy som vil gjøre det mulig å forstå Steve bedre. Dette er et perfekt eksempel på hvordan folkeforskning kan støtte vanlig forskning, sier Haagmans til ESAs nettsider.

Nå fortsetter arbeidet med å undersøke Steve nærmere.

Datarevolusjon fra miljøsatellitter på vei

Til nå har Swarm blant annet laget et detaljert kart over magnetismen i jordas ytre skall og oppdaget at jorda har en stor jetstrøm av lava i sitt indre.

Swarm har også oppdaget strømmer av plasma, elektrisk ladde partikler, øverst i atmosfæren som går raskere enn lyden og er opptil 10 000 grader varme.

Data fra de operasjonelle satellittene i det europeiske miljøovervåkingsprogrammet Copernicus er fritt tilgjengelig for alle. Det kan bli til glede og nytte for amatørforskere og entusiaster over hele verden.

Den enorme og jevnt oppdaterte mengden data fra disse satellittene vil bli en liten datarevolusjon, som åpner for helt nye bruksområder og muligheter for innovasjon, både innen forskning og næringsliv.

Mye av disse dataene vil bli tilgjengelig på Satellittdata.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg