Berit Ellingsens blogg

Romsonde blir ristet, stekt, fryst og skreket på

6.7 2017 21:37
BepiColombo skal undersøke Merkur med banesondene Mercury Magnetospheric Orbiter (til venstre) og Mercury Planetary Orbiter. ESA/ATG medialab/NASA

Romsonden BepiColombo skal utforske Merkur, solsystemets innerste og minste planet. BepiColombo er nå satt sammen og testet etter alle romfartens regler for å begynne på første etappe av den lange veien til Merkur.

Denne romsonden snur solcellepanelene sine ved hjelp av norsk teknologi. Romsonden har også en strålingssensor fra Norge.

BepiColombo består av to banesonder som skal gå inn i bane rundt Merkur: den japanske Mercury Magnetospheric Orbiter og ESAs Mercury Planetary Orbiter. (Se bildet over.)

De to banesondene skal først og fremst undersøke Merkurs overflate, indre, exosfære (gasslag som er for tynt til å kalles atmosfære) og magnetfelt. For å lære mer om hva BepiColombo skal forske på, se her og videoen nederst.

Merkur sett av romsonden Messenger i 2011. Fargene er falske og viser områder med ulike geologisk sammensetning. NASA

I dag har vi flere spørsmål enn svar når det gjelder Merkur, blant annet fordi Merkur er så nær sola og dens lys at planeten er vanskelig å se for teleskoper på bakken.

Kun to romsonder har flydd forbi Merkur tidligere, for det er langt dit. Forholdene er også svært krevende, med temperaturer som svinger fra 430 grader pluss til 180 grader minus.

BepiColombo skal også finne ut hvordan en planet som går i bane så nær sin stjerne oppstår og utvikler seg. Slik vil vi lære mer om hvordan solsystemer generelt blir til og utvikler seg over tid.

Harde tester hos ESA

BepiColombos to banesonder reiser sammen på et felles romfartøy kalt Mercury Transport Module. Dette romfartøyet vil bruke elektrisk motor og tyngdekraften fra jorda, Venus og Merkur selv for å komme seg inn i bane rundt den innerste planeten.

Alle romsonder i bane rundt Merkur vil bli utsatt for både høy varme og ekstrem kulde, noen ganger på samme tid, og vil derfor måtte tåle store temperaturvariasjoner.

Men først må hele BepiColombo og alle dens deler takle de intense rystelsene og lyden som oppstår under oppskytingen.

Alt dette testes ved ESAs tekniske senter i Nederland, ESTEC. Her ristes romsonder opp og ned og fra side til side på en kjempeplattform som simulerer vibrasjonene under oppskyting.

Romsondene blir også utsatt for vakuum, ekstrem kulde og stekt i et rom med gigantiske lamper.

Inne i et kjempekammer dekket av lydisolerende materiale blir romsondene testet med den høye lyden som skjer under oppskyting.

Solcellepanelene som forsyner romsonder med elektrisitet blir også sjekket at de folder seg ut slik de skal når romsonden er fremme.

Du kan selv besøke ESTEC på åpen dag 10. oktober 2017.

En stor milepæl

BepiColombo har nå bare temperatur-testen igjen før den er klar for den aller siste formelle gjennomgangen som bekrefter at alt virker som det skal. Denne gjennomgangen er planlagt til mars 2018.

Så er romsonden klar til å pakkes for transport til oppskytingsstedet, som er den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana.  

- Dette er siste sjanse til å se BepiColombo før den forlater Europa. Neste gang vi ser romsonden vil den ha full tank med drivstoff og være klar til å skytes opp, sier Ulrich Reininghaus, ESAs prosjektleder for BepiColombo.

Fullføringen av testene hos ESA er en stor milepæl for gruppen med forskere, ingeniører, romfartseksperter, studenter og andre som jobber med BepiColombo.

BepiColombo skal skytes opp med den europeiske Ariane 5-bæreraketten i oktober 2018. Turen til Merkur vil ta hele syv år, og på veien vil romsonden fly nær jorda, Venus og Merkur selv.

Du kan følge BepiColombo her.

For mer informasjon, kontakt Markus Bauer, ESA Science and Robotic Exploration Communication Office.

Tel: +31 71 565 6799

Mob: +31 61 594 3 954

Email: markus.bauer@esa.int

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg