Berit Ellingsens blogg

Hvordan vet vi det vi vet om klimaendringer?

7.6 2017 14:41
Climate From Space er en gratis interaktiv bok for de som vil lære mer om klimaendringer og forskningen på dem. ESA

Climate From Space er en gratis interaktiv bok for deg som vil lære om klimaendringene og hvordan de forskes på. Du kan laste ned boken for Android og iPad.

Romorganisasjoner som ESA forsker ikke bare på rommet og alt det som finnes der.

Kanskje noe av det viktigste romorganisasjonene gjør er å forske på jorda og dens klima, miljø og store systemer, som havet, polområdene, geologiske farer, dyre- og planteliv, og atmosfæren.

I arbeidet med å vite mer om jordas klima og miljø er satellitter noe av det viktigste verktøyet forskerne har.

Det er blant annet fordi satellitter kan måle store, fjerne eller utilgjengelige områder som verdenshavene og polområdene regelmessig, raskt og enkelt.

I tillegg kan flere satellitter gjøre sine undersøkelser uansett vær, årstid eller lysforhold på bakken.

Siden satellitter kan jobbe mange år i bane, får forskerne også lange tidsserier av data. Det er spesielt viktig for å kunne se hvordan jordas klima og miljø endrer seg over tid.

Det økte havnivået merkes allerede

Verdens havnivå, altså høyden på havet globalt sett, stiger. Mellom 1993 og 2015 steg havnivået med 72 millimeter, eller cirka 3,3 millimeter hvert år.

Det høres kanskje ikke mye ut, men denne stigningen merkes likevel allerede på steder som ligger ved eller under havnivå, som visse øystater i Stillehavet og lavtliggende byer.

Nedsynking av land på grunn av oppumping av grunnvann, som er et vanlig problem i storbyer over hele verden, forsterkes effekten av økt havnivå.

Hver centimeter som havet stiger kommer på toppen av høyvannsstanden, eller økningen som oppstår ved en stormflo, som er vanlig ved storm og orkan og bidrar til ødeleggelsene.

Ulike metoder gir liknende resultat

Den globale stigningen i havnivå skyldes flere faktorer, og ved hjelp av satellitter kan forskerne måle disse faktorene hver for seg.

Verdens isbreer, spesielt de utenfor jordas store iskapper, smelter så mye at de mellom 2003 og 2013 bidro med 20 prosent av stigningen i havnivå observert i disse årene.

Men også iskappene smelter. Mellom 2003 og 2013 smeltet isbreene på Grønland så mye at de bidro til hele 25 prosent av den globale havnivåstigningen. Isbreene i Antarktis bidro med 11 prosent.

ESAs issatellitt CryoSat viser at isen på Grønland endrer seg hurtig. Mellom 2011 og 2014 mistet Grønlandsisen 1 billion tonn is. Hvert år i de tre årene bidro Grønlandsisen dobbelt så mye til verdens havnivåstigning som hvert år i de 20 årene før. Planetary Visions/CPOM/ESA

Til sammenlikning skyldtes kun 10 prosent av stigningen i havnivå verdens mange innsjøer, elver og vassdrag som renner ut i havet.

Resten av havnivåstigningen skyldes at vann utvider seg når det blir varmere. Ved å måle temperaturen i havoverflaten ved hjelp av satellitt kunne forskerne beregne hvor mye havet utvidet seg og hvor mye det hevet havnivået.

Ved å legge sammen tallene over økningen i havnivå som skyldtes smeltingen av breer, økt vannføring i vassdragene, og utvidelse av havet, fikk forskerne en graf som viser total stigning av havnivå.

Men satellitter kan også måle havnivået direkte, ved å gjøre ekstremt nøyaktige målinger av høyden på havoverflaten.

Den europeiske miljøsatellitten Sentinel-3 ble skutt opp 16. februar 2016 og måler parametre i havet, som overflatetemperatur, vindhastighet, bølgehøyde og klorofyllmengde. ESA/ATG medialab

Da forskerne sammenliknet dataene fra de to måtene å måle verdens havnivå på, fikk de to grafer som korresponderte sterkt (se slutten av videoen lenger oppe).

Stort potensial for norsk industri og forskning

 

I den interaktive boken Climate From Space vil du kunne lære mer om andre tegn på klimaendringer og hvordan satellittene måler disse.

ESAs forskningssatellitter i Earth Explorer-serien, samt Sentinel-satellittene i Copernicus, det europeiske programmet for miljø og samfunnssikkerhet, og måler en mengde ulike miljø- og klimafaktorer.

Flere norske etater og forskere bruker data fra disse satellittene i sitt arbeid.

Disse miljøsatellittene gir også kontrakter for norsk industri og har et stort potensial for innovasjon og utvikling innen flere sektorer, ikke minst for databedrifter.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg