Berit Ellingsens blogg

Grønland og Vesuv brenner!

16.8 2017 12:28
Brann i torvmyr på Grønland sett av miljøsatellitten Sentinel-2A i flere bølgelengder. For å se gif-animasjonen, klikk på bildet. ESA

En stor torvmyr på Grønland og skogen rundt vulkanen Vesuv i Italia står i flammer. Miljøsatellittene Sentinel-2 har undersøkt brannene fra bane.

Skogbrann er ikke det vi forbinder mest med Grønland. Øya har ikke mye trær og det meste av landet er dekket av en enorm iskappe, den største på den nordlige halvkule.

Men på sommeren er kysten langs Grønland både på øst- og vestsiden bar. Og her finnes store torvmyrer.

En av disse torvmyrene har brent siden slutten av juli. Torv kan brukes som fyringsmateriale, så når en torvmyr står i brann, brenner det heftig.

Det så Sentinel-2A da den fløy over Grønland 8. August 2017. Denne satellitten og tvillingen, Sentinel-2B, ser i synlig lys og flere bølgelengder av infrarødt lys.

Disse satellittene brukes derfor til å undersøke vegetasjonsdekke, skogstype, hogstområder, landbruk, plantehelse, men også elver, innsjøer, kyst- og strandsoner, ja til og med koraller på grunt vann, og mye mer.

Sammen dekker de to tvillingsatellittene ethvert sted på jorda hver 5. dag.

 Har permafrosten tint?

Sentinel-2-satellittene kan se i hele 13 bølgelengder og kombinere disse for å få frem ulike objekter på bildene.

I gif-animasjonen over av torvbrannen på Grønland er flere bølgelengder slått sammen til ett bilde. (For å spille gif-animasjonen, klikk på bildet.)

På bildet tatt i synlig lys dekker røyken fra torvbrannen hele området slik at flammene under ikke synes.

I det røde bildet trer fronten av brannene frem, sammen med røyksøylene som stiger opp fra flammene.

Det grønne bildet, derimot, skjuler røyken. Dermed trer området som allerede er svidd av frem i oransje farge.

Nå lurer forskerne på om brannen i torvmyrene på Grønland betyr at permafrosten her har tint og gjort det tørt nok til å ta fyr.

Skogen rundt Vesuv brent opp

I sommer har det vært hetebølge og tørke i Sør-Europa, med temperaturer opp mot 40 grader Celsius enkelte steder.

Italia er et av de landene hvor det har vært varmest og tørrest. Her har det vært ideelle forhold for skog- og gressbranner, og flere har brutt ut.

Et av disse stedene er skogen rundt vulkanen Vesuv nær storbyen Napoli sør i Italia. Denne skogen ble nasjonalpark i 1995.

Skogbrann på Vesuv i Italia sett av miljøsatellitten Sentinel-2B i ulike bølgelengder. For å se gif-animasjonen, klikk på bildet. ESA

Men på grunn av den store skogbrannen er mye av denne skogen nå borte. Flere beboere i området har måttet forlate sine hjem.

Sentinel-2B fløy over Vesuv den 12. juli 2017 og tok bilder i flere bølgelengder.

I gif-animasjonen over ser du at det ene bildet viser utstrekningen og retningen til røyken i skogbrannen på Vesuv. (For å spille gif-animasjonen, klikk på fotoet.)

På det andre bildet trer flammene og området som fortsatt brenner tydelig frem bak røyken.

Kan danne datarevolusjon

Vesuv regnes som den eneste aktive vulkanen på det europeiske kontinentet, og hadde sist utbrudd i 1944.

I år 79 var det denne vulkanen som begravde den romerske byen Pompeii og dens innbyggere i het aske, noe som bevarte både bygninger og levninger for ettertiden.

I dag er Pompeii en av Italias største turistattraksjoner, som viser livet slik det var i det gamle Romerriket.

Nederst på bildet synes også en annen skogbrann, nær Positano ved den vakre Amalfi-kysten.

Sentinel-2-satellittene er en del av Copernicus-programmet, en europeisk storsatsing på miljøovervåking og operasjonelle tjenester, som også Norge er med på.

Datamengden som kommer fra Sentinel-satellittene og Copernicus-programmet er så stor at det har potensial til å skape en egen industri og datarevolusjon.

Flere norske etater, forskere, organisasjoner og bedrifter bruker dataene og tjenestene fra Copernicus hver eneste dag. De er gratis og åpent tilgjengelige for alle.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg