Berit Ellingsens blogg

Fremmed stjerne kan dytte kometer inn mot jorda

5.9 2017 08:42

ESAs romteleskop Gaia har kartlagt bevegelsene til mer enn 300 000 stjerner i Melkeveien. Blant disse stjernene kommer noen få så nær solsystemet at de kan sende kometer inn mot sola.

Kometer er enorme klumper av is og stein og støv fra den gang solsystemet ble til. Som kometen 67P, som ESAs romsonde Rosetta undersøkte, kan de fortelle mye om solsystemets barndom.

Mange kometer kommer fra Oort-skyen, en enorm samling med klumper av is og støv som ligger langt utenfor Neptuns bane, men som omgir hele solsystemet.

Utenfor Neptuns bane ligger Kuiper-beltet, med flere dvergplaneter og mindre himmellegemer. Utenfor Kuiper-beltet omgir Oort-skyen av små himmellegemer hele solsystemet. ESA

Oort-skyen strekker seg ut til en avstand av 15 trillioner kilometer fra sola, eller 100 000 ganger avstanden mellom sola og jorda. Til sammenlikning er avstanden til Neptuns bane 30 ganger avstanden mellom sola til jorda.

Av og til passerer en av de andre stjernene i Melkeveien så nær Oort-skyen at noen av isklumpene der begynner å bevege seg innover mot solsystemet som en komet.

En komet er som regel mye større enn en typisk asteroide, og en kollisjon med en komet kan true alt liv på jorda.

En stjerne kan forstyrre Oort-skyen

ESAs romteleskop Gaia skal kartlegge mer enn 1 milliard stjerner i Melkeveien for å forske på stjerner, galakser og exoplaneter.

Det første stjernekartet fra Gaia ble publisert i 2016 og omfattet mer enn 2 millioner stjerner.

Forskere har nå undersøkt bevegelsene til 300 000 av disse stjernene for å finne stjerner som kommer nær solsystemet.

ESAs romteleskop Gaia skal kartlegge over 1 milliard stjerner for å forske på stjerner, galakser og exoplaneter. ESA

I alt fant forskerne 97 stjerner som vil komme nærmere enn 150 trillioner kilometer fra sola. Blant disse stjernene vil 16 komme nærmere enn 60 trillioner kilometer.

I undersøkelsen var det en stjerne som stakk seg ut. Gliese 710 vil komme cirka 2,3 trillioner kilometer fra sola, eller omtrent 16 000 ganger avstanden mellom sola og jorda.

Det er godt innenfor avstanden til Oort-skyen. Dermed kan Gliese 710 komme til å skape nye kometer.

Vil gå relativt sakte

Selv om Gliese 710 bare har 60 prosent av solas masse og et mindre tyngdefelt å forstyrre Oort-skyen med, beveger denne stjernen seg saktere enn vanlig.

Alle stjerner og deres planeter suser gjennom Melkeveien, typisk med en fart på 100 000 kilometer per time.

Men når Gliese 710 er på sitt nærmeste sola, vil den fremmede stjernen holde en fart på "bare" 50 000 kilometer per time.

Ulike regioner i Melkeveien, vår egen galakse. ESA

Dermed vil Gliese 710 gå gjennom Oort-skyen relativt sakte og med mer tid til å forstyrre isklumper der slik at de begynner å falle inn mot sola.

Når Gliese 710 nærmer seg solsystemet vil den synes som stjernen som beveger seg aller raskest og lyser aller sterkest på himmelen. Akkurat nå befinner Gliese 710 seg mer enn 63 lysår borte.

50 000 år mellom hver gang?

Til slutt regnet forskerne ut hvor ofte fremmede stjerner kommer nær solsystemet. Resultatene viser at det skjer i snitt en gang hver 50 000 år.

Heldigvis suser Gliese 710 ikke innom solsystemet vårt før om 1,3 millioner år.

Det er heller ikke sikkert at den vil forstyrre Oort-skyen nok til å skape kometer, eller at disse vil komme nær jorda.

De neste resultatene fra Gaia publiseres i april 2018 og vil inneholde 20 ganger flere stjerner enn i 2016.

Da vil forskerne kunne beregne banene til stjerner opp til 25 millioner år inn i fremtiden.

ESA og de andre romorganisasjonene holder hele tiden øye med nærgående kometer og asteroider.

Her kan du stille inn størrelsen på en asteroide eller komet og se hva som skjer når den treffer jorda.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg