Berit Ellingsens blogg

Første romsonde i bane rundt ismåne

18.7 2017 18:17
ESAs romsonde Juice skal undersøke Jupiter (i bakgrunnen) og ismånene Ganymedes (i forgrunnen), Europa (midten) og Callisto (til høyre). Ikke i riktig skala. ESA/ATG medialab/NASA/J. Nichols/JPL/University of Arizona/DLR

ESAs romsonde Jupiter Icy Moons Explorer, eller Juice, skal til Jupiter for å forske på gassgiganten og tre av dens ismåner, som har hav og kanskje liv.

Juice blir den første romsonden til å gå inn i bane rundt en av ismånene i solsystemet, i stedet for bare å suse forbi.

Men først skal Juice gå rundt Jupiter i 3,5 år og forske på solsystemets største planet, som sammen med sine mer enn 60 måner nesten utgjør et solsystem i solsystemet.

I løpet av denne tiden vil romsonden passere ismånene Callisto, Europa og Ganymedes flere ganger for å undersøke dem.

Disse ismånene har alle hav av flytende vann under tykke skall av is. Juice skal blant annet finne svar på om forholdene i disse havene er slik at liv kan ha utviklet seg der.

Til slutt går romsonden inn i bane rundt Ganymedes for å jobbe der i ni måneder.

Ved Jupiter er det 25 ganger mindre sollys enn i bane rundt jorda. Dermed blir Juice sine solcellepaneler på til sammen 97 kvadratmeter, de største solcellepanelene på en romsonde noensinne.

Skal undersøke atmosfære, skyer, gasser, is, hav, indre og stråling

De 11 forskningsinstrumentene på Juice kommer fra mer enn 16 land i Europa, samt USA og Japan. To av instrumentene er levert av Sverige.

JANUS er kameraet på Juice. Det vil ta høyoppløselige bilder av Jupiters komplekse og skyfylte atmosfære, samt overflaten av de tre ismånene.

MAJIS er et spektrometer som skal undersøke blant annet atmosfæren og skyene på Jupiter, samt is og mineraler på de tre ismånene. Dette instrumentet ser i både synlig lys og infrarødt.

Jupiters største måne, Ganymedes (nederst til venstre), sammenliknet med månens og jordas størrelse. NASA/JPL/DLR

UVS-spektrometeret ser i ultrafiolett lys og skal derfor forske på de øverste lagene i atmosfæren på Jupiter, kjempeplanetens nord- og sørlys, samt det tynne gasslaget rundt de tre ismånene.

SWI er et spektrometer som skal se dypt ned i atmosfæren på Jupiter, blant annet måle temperaturen i disse lagene, og undersøke gassene til ismånene.

GALA er et laserinstrument som skal måle høyden på overflaten av ismånene, samt deformasjonen som disse månene utsettes for av Jupiters knugende tyngdefelt.

RIME er en radar som skal se ned i isskallet til Callisto, Europa og Ganymedes. Denne radaren kan se helt ned til 9 kilometers dybde. Til dette har radaren en 16 meter lang antenne (se illustrasjonen av Juice øverst).

J-MAG skal undersøke Jupiters magnetfelt, som er et av de største og sterkeste i hele solsystemet. Ganymedes er den eneste månen i solsystemet som har sitt eget magnetfelt. Også det vil bli undersøkt av J-MAG. Til dette trengs en 10 meter lang antenne, som sitter på undersiden av Juice.

PEP skal undersøke strømmen av plasma, elektrisk ladde partikler, som finnes rundt Jupiter og de tre ismånene. Jupiters strålingsbelter er noen av solsystemets største og kraftigste, og Juice selv må beskytte seg og instrumentene sine mot denne strålingen.

RPWI skal måle radiobølger og plasma i bane rundt Jupiter. RPWI og PEP er de to svenske instrumentene på Juice, er bygget av to ulike forskningsinstitusjoner og har forskjellige oppgaver.

3GM vil forske på tyngdefeltet til de tre ismånene for å undersøke deres indre og havene som finnes her.

Også instrumentet PRIDE skal undersøke tyngdefeltet til Jupiter og ismånene, og bruker Juice sitt eget telekommunikasjonssystem for å gjøre dette.

Du kan lese mer om instrumentene her.

Etter planen skal Juice skytes opp i 2022.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg