Berit Ellingsens blogg

Fjell på Venus påvirker det øverste skylaget

26.7 2016 16:13
Vertikale bølger i atmosfæren på Venus stiger opp fra fjell og kan påvirke til og med det øverste skylaget i 70 kilometers høyde. ESA

Målinger fra ESAs romsonde Venus Express viser at fjell på Venus påvirker vindhastigheten, vannmengden og lysabsorpsjonen til skyene over, til og med helt øverst i atmosfæren.

En gang var Venus ganske lik jorda og hadde flytende vann på overflaten. Men på et eller annet tidspunkt gikk drivhuseffekten løpsk.

I dag er Venus dekket av et tykt lag med skyer som regner svovelsyre. Atmosfæren består av 96,5 prosent CO2. Nede på overflaten gir det et trykk som tilsvarer 900 meter under havet på jorda.

Temperaturen er brennhete 480 grader Celsius, hett nok til å smelte bly. Men fortsatt finnes det fjell og vulkaner på overflaten av Venus.

De kan påvirke til og med det øverste skylaget, som befinner seg i 50 til 70 kilometers høyde.

Vanndamp stiger opp fra fjell

Forskerne analyserte data fra Venus Express tatt i 2006 til 2012. Venus Express ble skutt opp i 2006 og jobbet i bane rundt vår varme naboplanet til 2014.

Venus' atmosfære er svært tørr, men inneholder likevel små mengder vanndamp.

I den nye undersøkelsen viste det seg at et bestemt område øverst i Venus' skyer, i cirka 70 kilometers høyde, hadde mer vanndamp enn atmosfæren rundt.

Dette området lå like over en 4500 meter høy fjellkjede kalt Aphrodite Terra. Forskerne kalte derfor det fuktige området i atmosfæren for Afrodites Fontene.

Her ble fuktig luft fra de nedre delene av atmosfæren tvunget oppover av de høye fjellene.

Venus sluker UV-lys

Forskerne undersøkte også det øverste skylaget ved hjelp av ultrafiolett lys, og målte hastigheten til skyene. Over fjellene gikk vinden 18 prosent tregere enn i områdene rundt.

Venus' atmosfære absorberer ultrafiolett lys, men forskerne vet ikke hvorfor. Det viste seg at skyene i vinden nedenfor Afrodites Fontene reflekterte enda mindre ultrafiolett lys enn vanlig.

Overflaten av Venus med kratere sett ved hjelp av radar og kunstige farger. NASA

- Resultatene våre viser at vindhastigheten, vannmengden og skydannelsen i atmosfæren på Venus er forbundet med topografien nede på overflaten, sier Jean-Loup Bertaux ved LATMOS (Laboratoire Atmosphères, Milieux, Observations Spatiales) nær Versailles i Frankrike.

Kanskje kan oppdagelsen også avsløre hva det er i Venus' atmosfære som absorberer ultrafiolett lys så sterkt.

Vertikale bølger i atmosfæren

Bertaux og kollegene hans fant ut at effekten over Aphrodite Terra skyldes vertikale bølger i atmosfæren.

På jorda dannes slike bølger gjerne i atmosfæren over fjell. Disse bølgene beveger seg vertikalt oppover, der de får større og større amplitude, helt til de brytes opp i det øverste skylaget.

ESAs romsonde Venus Express ble skutt opp i 2006 og jobbet i bane rundt Venus til 2014. ESA/C. Carreau

Det skjer også over Aphrodite Terra-fjellene på Venus. Når de vertikale bølgene når opp i det øverste skylaget senker de farten på de raske vindene som blåser der oppe.

Men et stykke lenger borte blir vinden like rask igjen, og fungerer som en pumpe som suger fuktig luft som absorberer mye ultrafiolett lys opp i det øverste skylaget.

Skyene roterer raskere enn planeten

Oppdagelsen av at topografiske trekk på Venus påvirker atmosfæren stabilt og over lengre tid vil ha betydning for forskernes kunnskap om atmosfæren og klimaet på vår varme naboplanet.

Det gjelder også forståelsen av den ekstremt hurtige rotasjonen av atmosfæren. På Venus beveger nemlig skylaget seg raskere enn det planeten gjør rundt sin egen akse.

- Denne forskningen ville ikke ha vært mulig uten Venus Express sine pålitelige undersøkelser over ulike deler av lysspekteret i løpet av mange år, sier Håkan Svedheim, ESAs prosjektforsker for Venus Express.

Venus Express har tidligere avslørt at vår varme naboplanet har både vulkaner på overflaten og lyn i atmosfæren. Her er noen av de viktigste oppdagelsene til Venus Express.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg