Berit Ellingsens blogg

Europeiske miljøsatellitter måler jordskjelvet i Italia

30.8 2016 18:17
Interferogram av det jordskjelvrammete området i Italia. Radarbildene ble tatt av Sentinel-1A den 15. og 27. august 2016, før og etter jordskjelvet 24. august. De regnbuefargete linjene er tettest der jordskorpen har beveget seg mest. Copernicus/ESA/CNR-IREA

Radarsatellitten Sentinel-1A og dens identiske tvilling, Sentinel-1B, har levert data over jordskjelvet i Italia til forskerne.

Men først en invitasjon fra ESAs britiske astronaut Tim Peake. Har du lyst til å være med på å bestemme fremtiden for europeisk romforskning, kom på ESAs folkemøte hos Norsk Romsenter i Oslo lørdag 10. september!

Fristen for å melde seg på her er forlenget til søndag 4. september.

Jordskjelvet som rammet det sentrale Italia den 24. august 2016 har til nå krevd minst 290 menneskeliv og forårsaket store ødeleggelser. Som er vanlig ved store katastrofer, tok hjelpemannskapene raskt i bruk satellittbilder for å orientere seg i området.

Nå har forskerne begynt å analysere de geologiske forholdene før, under og etter skjelvet ved hjelp av satellitter.

Radarbilder før og etter

Jordskjelvet i Italia skyldes bevegelser mellom den eurasiske og afrikanske kontinentalplaten. Skillelinjen mellom disse platene går over fjellkjeden Apenninene og langs Adriaterkysten i Italia.

Nå har forskere ved Italias National Institute for Geophysics and Volcanology og Institute for Electromagnetic Sensing of the Environment of the National Research Council undersøkt data fra Sentinel-1 og andre satellitter for å kartlegge jordskorpen etter skjelvet.

Det har forskerne gjort ved å sammenlikne radarbildet tatt av området før og etter skjelvet. Denne teknikken kalles for radarinterferometri. (Se bildet øverst i artikkelen.)

Sprekken (i blått, grønt, gult) mellom de to kontinentalplatene i Italia synes spesielt godt i området som ble rammet av jordskjelv 24. august. Områdene for episenter (rød stjerne) og etterskjelv (grønne og svarte stjerner) er også merket. Copernicus/ESA/INGV

Tettere regnbuefargete linjer viser hvor jordskorpen har beveget seg mest. Slik kommer episenteret for skjelvet og de områdene som kan ha hatt de sterkeste rystelsene tydelig frem.

Det kan hjelpe redningsmannskaper til å se hvor bygninger og andre strukturer har blitt mest skadet.

Hvor og hvor mye bevegelse

Men interferogrammene viser ikke bare nøyaktig hvor, men også hvor mye jordskorpen har forflyttet seg.

Ved å bruke radarbilder fra både Sentinel-1A og Sentinel-1B når satellittene fløy fra nord til sør og fra sør til nord, har forskerne klart å måle hvor mye bakken i jordskjelvområdet har beveget seg, både vertikalt og i øst-vest-retning.

Radarinterferogram av satellittbilder viser hvor og hvor mye jordskorpen har beveget seg etter jordskjelv som i Italia 24. august 2016. Copernicus/ESA/CNR-IREA

I Accumoli-området, som ble hardest rammet av skjelvet, har jordskorpen har forskjøvet seg cirka 20 centimeter i lengderetningen langs sprekken mellom det to kontinentalplatene.  

Andre steder har det vært en sidelengs bevegelse i jordskorpen med opp til 16 centimeter.

Norsk deltakelse i europeisk miljøovervåking har vært lønnsom

Sentinel-1-satellittene er ikke de eneste som har levert data til hjelpearbeidet i Italia. Også data fra Cosmo-SkyMed, den italienske romorganisasjonens egen satellitter, samt satellitter tilhørende andre romorganisasjoner, har blitt brukt.

Data fra andre satellitter enn Sentinel-1 i Copernicus, det europeiske programmet for overvåking av jordas miljø og klima, som også Norge er med i, har levert data som brukes for å vurdere skadene etter skjelvet i Italia.

Radaren på Sentinel-1-satellittene måler i en 250 kilometer bred stripe som ikke bare ser strukturer på land, men også skip, oljesøl og is til havs, samt utbredelsen av verdens iskapper og breer.

Derfor bruker mange norske etater dataene fra Sentinel-1A. Når Sentinel-1B er ferdig innkjørt i september 2016, vil radarparet Sentinel-1 kunne dekke ethvert område på jorda hver 6. dag.

I Norge holder disse satellittene også øye med skred- og rasfare og nedsynkinger, blant annet ved hjelp av interferometri.

Etter at Norge ble med i Copernicus har norske etater, forskningsinstitusjoner og bedrifter vunnet kontrakter på å levere teknologi, tjenester og andre produkter for flere millioner euro til dette miljøovervåkingsprogrammet. Du kan lese mer om det her.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.