Berit Ellingsens blogg

ESA støtter entreprenører i Norden

6.12 2016 15:25
ESAs stand på innovasjonsmessen Slush i Finland i 2016 ble godt besøkt. ESA/J. Makinen

ESA støtter entreprenører som har ideer til ny teknologi, produkter eller tjenester fra romteknologi eller satellittdata, og som ønsker å starte opp en bedrift på bakgrunn av disse ideene.

Det gjør ESA via 16 Business Incubation Centres i mer enn 13 land over hele Europa. Disse sentrene har hjulpet mer enn 430 nye bedrifter til å starte, bygge og markedsføre sin innovative løsninger.

I 2017 åpner ESA et slikt Business Incubation Centre for å støtte innovasjon og teknologiutvikling i Finland.

Senere samme år åpner ESA også et Business Incubation Centre i Norge.

Godt besøkt ESA-stand på innovasjonsmesse

For å skape oppmerksomhet rundt mulighetene som det nye ESA Business Incubation Centre vil gi finske entreprenører, deltok ESA på årets Slush i Helsinki.

Slush er en av verdens største messer der innovatører og teknologer møter investorer for å skape gode forretningsideer.

Årets Slush foregikk fra 30. november til 1. desember 2016 og hadde mer enn 17 000 deltakere. Der var det presentasjoner fra blant annet grunnleggerne av Skype, Spotify, Indiegogo og Klarna.

Kronprins Håkon og nederlandske prins Konstantijn (midten) var blant de mange som besøkte ESAs stand på Slush i 2016. Sjefen for ESAs Technology Transfer Program Office, Frank Salszgeber, til venstre. ESA/J. Makinen

ESAs stand på Slush var godt besøkt. Også Kronprins Håkon og nederlandske prins Konstantijn kom innom.

- Det var virkelig interessant å lære mer om ESA og de fascinerende og innovative måtene som teknologi og data fra rommet kan komme oss på jorda til gode, sa Kronprinsen etter besøket.

Satellittdata spesielt viktige for Norden

Galileo, det nye europeiske satellittnavigasjonssystemet, vil gi nøyaktige data over posisjon, tid og nødpeilesignaler. Alt dette vil kunne brukes i en mengde applikasjoner og tjenester, som det dagens GPS-signaler gjør.

Fra satellittene i Copernicus, det store europeiske programmet for overvåking av miljø og klima, kommer det data fra hele verden, også de mest øde og avsidesliggende steder, i omtrent all slags vær og til alle årstider.

Sentinel-satellittene i Copernicus-programmet måler alle slags typer miljøfaktorer, fra havis til sirkulasjonen til sjøs og plantevekst og geofarer på land.

Skarpere satellittbilder, raskere tilgang og ekstrem nøyaktighet gir dataproduktene fra Copernicus og Galileo et kjempepotensial for utvikling av ny teknologi og nye tjenester.

Kanskje er satellitdata spesielt viktig i nordområdene, der havis, vintermørke, dårlig vær og store avstander gir utfordringer men også muligheter for innovasjon.

Ny vekst og nye jobber fra romteknologi

- Vi ønsker å bruke den enorme mengden forskning og utvikling som blir gjort i ESAs romprogrammer til å skape ny vekst og nye jobber i Finland, sa Petri Peltonen ved Departmentet for Økonomi og sysselsetting i Finland.

Peltonen synes at ESAs Business Incubation Centres har bevist sitt potensial og ledet til mange nye bedrifter over hele Europa, og at det er på tide at Finland også blir en del av dette.

Innovasjonsmessen Slush i Helsinki hadde mer enn 17 000 besøkende i 2016. ESA/J. Makinen

Franz Salzgeber, sjefen for ESAs Technology Transfer Program Office kunne fortelle at ESAs kontorer for teknologiutvikling støtter nye bedrifter med tekniske og forretningsmessige råd fra romorganisasjonens egne eksperter og dens mange samarbeidspartnere innen europeisk industri.

- Våre Business Incubation Centres er en solid suksess, en stor majoritet av bedriftene vi har hjulpet vokser stadig og fortsetter å stimulere den lokale økonomien, sa Salzgeber.

ESA støtter jevnlig konkurranser innen innovasjon av teknologi og bruk av satellittdata, også i Norge.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.