Berit Ellingsens blogg

Den godt voksne mannen og rommet

31.7 2017 08:20
Den italienske romfareren Paolo Nespoli før hans tredje oppskyting til romstasjonen 28. juli 2017. ESA

Hvor gammel kan en romfarer være?

ESAs italienske astronaut, Paolo Nespoli, fylte 60 år i april, og ble skutt opp til den internasjonale romstasjonen fredag 28. juli 2017.

Der skal romfarerveteranen bo og jobbe i mer enn fem måneder og utføre mer enn 50 vitenskapelige forsøk i de unike forholdene som romstasjonen tilbyr.

Oppdraget hans har fått navnet Vita, for Vitalitet, Innovasjon, Teknologi og Ability (på norsk: evne).

Søkte på astronautopptak tre ganger

Paolo ble født i Milano samme året som verdens aller første satellitt, Sputnik, ble skutt opp. Han vokste opp med oppskytingene til månen i Apollo-programmet og det inspirerte ham til å bli romfarer selv.

Det tok ham tre forsøk å bli romfarer, og i 1998 ble Paolo endelig tatt ut som europeisk astronaut. Han er utdannet romingeniør og aeronautiker.

Dette er tredje gang Paolo er i rommet. Første gang var i 2007. Da var han med på å installere den italienske modulen Harmony (Node-2) på romstasjonen.

Denne modulen ga romfarerne litt mer plass, noe som Paolo nok satte pris på. Med sine 188 centimeter er han et av de høyeste menneskene som har vært på romstasjonen.

I 2010 dro Paolo til kjempelaboratoriet i rommet for andre gang. Da var han der i fem måneder under oppdraget MagISStra. På vei hjem ble inngangen til atmosfæren ganske røff. Da veier romfarerne opp til fem ganger mer enn vanlig.

Paolo sier selv han mistet litt pusten og prøvde å strekke på seg, men det gikk ikke, for han fylte allerede omtrent hver centimeter i Sojus-kapselen.

Måtte eksaminere seg på nytt

Opplevelsen har tydeligvis ikke tatt fra Paolo lysten til å dra til romstasjonen igjen. Men selv for astronautveteraner som har vært i rommet flere ganger, var det mye nytt å lære seg.

Siden Paolo var på romstasjonen sist er det mye som har forandret seg. Han måtte derfor ta flere eksamener for å kvalifisere seg for sin tredje tur, og innrømmer at han var litt nervøs før eksamenene.

Paolo inne i en Sojus-kapsel. Når du er 188 cm høy blir det trangt i romfartøyet. ESA

På romstasjonen vil cirka halvparten av Paolo og de andre romfarernes tid gå med til å vedlikeholde og reparere romstasjonen og dens utstyr. Blant annet skal Paolo dokke og rydde ut og inn av forsyningsfartøy som kommer til kjempelaboratoriet i rommet.

Fra 30 til 40 prosent av tiden vil gå med til å utføre vitenskapelige eksperimenter for ESA, NASA og andre romorganisasjoner, samt forskningsinstitusjoner, organisasjoner og bedrifter i land som er med i samarbeidet om romstasjonen. Norge er et av disse.

Romfarer, dykker, fallskjermhopper, flyger og blogger

Paolos forsøk er innen fagfeltene biologi, fysikk, materialvitenskap, medisin, og høyteknologi, samt testing av romfarerapp. Dette er eksperimenter som kun kan gjøres i rommet.

Som andre romfarere må han også ta prøver på seg selv for å se hvordan menneskekroppen reagerer på lange opphold i vektløshet.

Noen av effektene er tap av bein- og muskelmasse over tid, samt hodepine, nedsatt syn og ryggproblemer, spesielt i begynnelsen av oppholdet.

Men en romfarerveteran som Paolo kjenner til disse effektene og vet hvordan han reagerer på dem. Det gjør nok også Paolos kolleger som ble skutt opp sammen med ham.

Vel fremme på romstasjonen bare 6 timer etter oppskyting. Paolo Nespoli sitter foran til venstre på bildet. ESA

Både amerikanske Randy Bresnik og russiske Sergej Ryazanskij har vært på romstasjonen tidligere.

Når Paolo ikke har vært i rommet har han jobbet for ESA, blant annet med å trene opp andre romfarere ved astronautsenteret i Köln, samt utdannet seg innen dykking, fallskjermhopping og flyging. Og laget romkunst.

Paolo blogger, tvitrer og deler bilder under oppholdet i bane.

Du kan se romstasjonen selv, for den er synlig fra Sør-Norge i disse dager.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg