Berit Ellingsens blogg

Dansk satellitt sporer flytrafikk fra rommet

12.4 2016 08:42
ADS-B-signaler fra flytrafikk (i fluoriserende grønnfarge) over hele verden i seks måneder, sett av den danske CubeSatellitten GomX-3, som ble satt ut i bane fra romstasjonen 5. oktober 2015. (Kilde: ESA/GomSpace)

(ADS-B-signaler fra flytrafikk over hele verden i seks måneder, sett av den danske CubeSatellitten GomX-3, som ble satt ut i bane fra romstasjonen 5. oktober 2015. ESA/GomSpace)

Den danske nanosatellitten GomX-3 viser at det er mulig å spore flytrafikk fra rommet. Det kan være med på å øke lufttrafikksikkerheten og forhindre at fly forsvinner.

I fremtiden vil fly kunne bli sporet ved hjelp av Automatic Dependent Surveillance-Broadcast(ADS-B)-signaler. Som Automatic Identification System for skip, viser ADS-B-signalene et flys posisjon, fart og retning, samt også dets høyde.

Et slikt sporingsystem for fly vil være en stor fordel blant annet i fjerne områder der det ikke finnes andre former for lufttrafikkontroll. Kanskje er den letteste og billigste måten å overvåke ADS-B-signaler på å bruke satellitt.

ESAs satellitt Proba-V, som ble skutt opp 7. mai 2013, var den første satellitten til å teste sporing av slike signaler fra fly.

Nå har den danske satellitten GomX-3 demonstrert at det er teknisk mulig å motta ADS-B-signalene fra millioner av fly og slik danne et detaljert kart over flytrafikken i hele verden.

Første CubeSat i rommet med tre instrumenter

GomX-3 er bygget av det danske firmaet GomSpace på oppdrag fra ESA. Nanosatellitten ble satt ut i bane fra den internasjonale romstasjonen 5. oktober 2015, sammen med den danske satellitten AAUSAT5, som ble bygget av studenter ved Universitetet i Ålborg.

Selv om GomX-3 er en såkalt CubeSat som kun måler 10 centimeter i hver dimensjon og hadde fått plass som håndbagasje på et fly, har GomX-3 tre ulike instrumenter.

GomX-3 er en CubeSat som måler kun 10 x 10 x 10 centimeter og er bygget av GomSpace i Danmark. GomX-3 overvåker flytrafikken på jorda. GomSpace

Det ene er det danske instrumentet som fanger opp ADS-B-signalene fra millioner av fly over hele verden.

Nanosatellitten har også fransk teknologi som gjør at data kan leses raskt ned til jorda.

Det tredje instrumentet måler radiosignaler fra telekommunikasjonssatellitter for å forske på overføring av disse.

GomX-3 er den første av ESAs CubeSatellitter med tre instrumenter til å jobbe i rommet. Det er også den første CubeSat til å demonstrere kontroll i tre akser slik at den kan pekes mot bestemte mål.

Perfekte for å prøve ut ny teknologi i rommet

- Siden CubeSatellitter er små og billige å lage og kan bygges og testes meget raskt, er de perfekte for å prøve ut ny teknologi i rommet, sier Roger Walker, sjef for utviklingen av CubeSat-teknologi hos ESA.

Tre nanosatellitter av typen CubeSat etter å ha blitt satt ut i bane fra den internasjonale romstasjonen. NASA

GomX-3 var i operasjon allerede 96 timer etter at den ble satt ut i bane fra romstasjonen og har klart seg gjennom et batteri av tester i rommet.

Den lille satellitten har nå fullført sitt seks måneder lange oppdrag, men fortsetter å fungere bra i bane. Det kan GomX-3 komme til å gjøre helt frem til den faller ned i atmosfæren og brenner opp i september 2017.

ESA vil sende nanosatellitter til asteroide

Byggingen av GomX-3 ble støttet av ESA gjennom General Support Technology Programme som videreutvikler lovende ny teknologi til bruk i rommet.

En oppfølger til GomX-3, kalt GomX-4B, er under produksjon i Danmark og har planlagt oppskyting i siste halvdel av 2017.

ESAs romsonde Asteroid Impact Mission, eller AIM, skal kartlegge dobbeltasteroiden Didymos. APL

ESA satser også på andre typer CubeSatellitter, og ønsker til og med å ta flere av dem ut i rommet til en asteroide i 2020. Dette forsøket heter AIM og skal dytte en liten asteroide ut av dens bane.

To av Norges satellitter, AISSat-1 og AISSat-2, er nanosatellitter som holder øye med verdens skipsfart for norske etater.

I noen av ESAs kurs for studenter bygger studentene sin egen CubeSat. 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg