Berit Ellingsens blogg

Boreteknologi til Mars gir elbillader på jorda

4.1 2016 20:13

Rover med plasmabor leter etter flytende vann og mikrobielt liv under overflaten på Mars.

Stavangerfirmaet Zaptec lager boreteknologi for ESA som skal brukes på Mars. På jorda skal transformatoren for Mars-boret brukes i bærbare ladere som gjør at elbileiere kan lade bilen sin fra vanlige kontakter.

Om to år skytes ESAs rover ExoMars 2018 opp. Denne roveren skal blant annet bore ned i overflaten for å lete etter spor av vannet som fantes på Mars i fjern fortid og det mikrobielle livet som kanskje utviklet seg der.

ExoMars-roveren vil kunne bore ned til 2 meter under overflaten. Forskerne ønsker likevel at fremtidens rovere skal kunne gå mye dypere for å løse mysteriet om vannet og livet på Mars.

- Vi ønsker å bore ned til minst 10 meters dybde, sier Sanjay Vijendran ved ESA til den europeiske romorganisasjonens nettsider.

Men borene som brukes på jorda er store og tunge og passer dårlig til romfartøy. Derfor holder Stavangerfirmaet Zaptec på å utvikle et spesielt bor som er lite og lett nok til å brukes i rommet.

Som å bore med en lyssabel

Zaptecs bor skjærer ved hjelp av plasma, det vil si elektrisk ladd gass. I rommet finnes plasma blant annet i stjernene, og på jorda i nordlyset og i lyn.

- Borehodet skaper små lyn som er 1 til 5 centimeter lange og knuser stein, det er nesten som å bore med en lyssabel, sier Brage Johansen, leder og grunnlegger av Zaptec.

Stavangerbedriften Zaptec utvikler et lite og lett plasmabor for ESA som skal brukes til boring på Mars. Plasmaboret kan fungere med den lille strømmengden som en Mars-rover produserer.

Dette krever strøm, som på en Mars-rover eller annet romfartøy er en meget begrenset ressurs. Derfor må Mars-boret kunne klare seg med bare 100 watt fra små batterier som lades av solceller.

Zaptec har derfor laget en transformator som er liten men sterk nok til å gi Mars-boret strømmen den trenger både til å lage plasma og avkjøle borehodet.

Trenger ingen spesiell ladestasjon

- Vi innså raskt at transformatorteknologien vi hadde utviklet til Mars-boret også kunne brukes til å lage bærbare ladere til elbiler, sier Johansen.

Med den bærbare laderen kan elbileiere lade bilen sin fra vanlige kontakter hvor som helst og når som helst.

Det betyr også at nye elbileiere ikke trenger å installere en spesiell ladestasjon for bilen sin, men kan bruke vanlige kontakter hjemme.

Elbiler kan nå lades fra vanlige kontakter med bærbar lader og teknologi som opprinnelig er utviklet for plasmabor i rommet.

- Dagens elbilladere veier mer enn 100 kilo, men vi har fått vår ned til 2 kilo, noe som vi er svært stolt over, sier Johansen.

Fra tidlig i 2016 vil Renault tilby den bærbare billaderen til sine kunder i Norge.

ESA støtter videreutvikling av romteknologi til jorda

ESA støtter videreutvikling av romteknologi til bruk for andre formål på jorda i sitt Technology Transfer Programme.

Gjennom dette programmet og dets nettverk, som inkluderer industri over hele Europa, kan bedrifter få finansiell støtte og kontakter til å videreutvikle romteknologi til kommersiell bruk i mer jordnære sammenhenger.

Hovedingeniør Øyvind Wetteland (t.v.) og daglig leder Brage Johansen i Zaptec mottar Norwegian Tech Awards 15. oktober 2015 for sin bærbare elbillader.

- Zaptecs bruk av boreteknologi for rommet til å lade elbilbatterier er et perfekt eksempel på hvordan fremsteg i det europeiske romprogrammet kan overføres til andre industrisektorer, sier Fredrik Fjellså i Prekubator TTO, den norske avdelingen av ESAs Technology Transfer Programme.

Den 15. oktober 2015 vant Zaptec Norwegian Tech Awards som deles ut av Teknisk Ukeblad for elbilladeren sin.

Europeisk Mars-oppskyting senere i år

Roveren ExoMars 2018 skytes altså opp om cirka to år. Men først til vår røde naboplanet blir ExoMars 2016, som har planlagt oppskyting i siste halvdel av mars dette året.

ExoMars2016 består av banesonden Trace Gas Orbiter, som skal undersøke Mars-atmosfæren fra bane, og Schiaparelli, et nytt fartøy for landinger på vår røde naboplanet.

Landingsmodulen Schiaparelli (t.h.) settes fri fra Trace Gas Orbiter ved Mars i oktober 2016. Tilsammen utgjør de to romsondene det europeisk-russiske prosjektet ExoMars 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg