Berit Ellingsens blogg

Isen på Grønland endrer seg raskt

19.7 2016 18:13
ESAs issatellitt CryoSat viser at isen på Grønland endrer seg hurtig. Mellom 2011 og 2014 mistet Grønlandsisen 1 billion tonn is. Hvert år i de tre årene bidro Grønlandsisen dobbelt så mye til verdens havnivåstigning som hvert år i de 20 årene før. Planetary Visions/CPOM/ESA

Mellom 2011 og 2014 smeltet Grønlandsisen så mye at den hvert år bidro til en stigning av havnivået som var dobbelt så høyt som gjennomsnittet for de 20 årene før. Det viser de nyeste målingene fra ESAs issatellitt CryoSat.

På de tre årene mistet isen på Grønland samlet en billion tonn med is, eller tusen milliarder tonn. Det ga en økning i verdens havnivå på 0,75 millimeter hvert år.

Det høres ikke mye ut, men viser at iskappens smelting kan øke raskt over kort tid, og at ismasser som har vært stabile over tiår kan endre seg hurtig.

Måler individuelle isbreer

De nye forskningsresultatene kombinerer data fra issatellitten CryoSat med en matematisk klimamodell for å kartlegge endringene i iskappen på Grønland.

CryoSat måler høyden til verdens ismasser, både på land og til havs, med ekstrem nøyaktighet. Slik kan forskerne finne tykkelsen og dermed også volumet til ismassene hele året gjennom og se hvilke isbreer og isbremmer som endrer seg mest.

- Det hjelper oss å med undersøke individuelle isbreer på Grønland, noe som igjen gjør det mulig å forstå hvor mye disse bidrar til den globale havnivåstigningen, sier Mal McMillan ved UK Centre for Polar Observation and Modelling ved University of Leeds.

Han er førsteforfatter på den vitenskapelige artikkelen som ble publisert i Geophysical Research Letters den 12. juli 2016.

Ismassene endrer seg raskere enn antatt

Den nye forskningen viser også at mengden is som Grønland mister varierer mye fra år til år. Det høyeste tapet skjedde i 2012 da det var rekordvarmt på sommeren.

Også det tyder på at ismassene på Grønland er mer følsomme for endringer i klima og miljø, og kan endre seg raskere enn det forskerne til nå har antatt.

- De nye resultatene viser CryoSats unike evne til å måle endringer i verdens ismasser og at det er essensielt at disse målingene fortsetter også i fremtiden, sier Tommaso Parrinello, ESAs sjef for CryoSat.

De nye resultatene stemmer godt overens med målinger fra NASAs satellitt GRACE, som ser spesielt tydelig endringer i stor skala over hele iskappen.

Også isbreer i Antarktis smelter

Satellitten Sentinel-1A i Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking og samfunnssikkerhet, har tidligere målt at Zachariæ Isstrøm, en av Grønlands største breer, er av dem som smelter aller raskest.

Også Austfonna på Svalbard, som er den største iskappen i Europa, har endret seg raskt siden 2009.

CryoSat har tidligere vist at også isbreer langs den Antarktiske halvøy taper seg hurtig.

Isbreer både på østkysten og vestkysten av Grønland og i Vest-Antarktis og Øst-Antarktis, inkludert ismasser som forskerne har ansett for å være stabile, mister store mengder is.

Imens viser andre satellitter at utslippene av klimagasser går mot nye høyder.

Forskningssatellitter og operasjonelle satellitter ser isen

CryoSat er en ren forskningssatellitt, dermed brukes dataene dens hovedsaklig til forskning.

Men som nevnt overvåker radarsatellitten Sentinel-1A, og søstersatellitten Sentinel-1B, også verdens ismasser. Disse satellittene klassifiseres som operasjonelle satellitter og holder derfor også øye med svært mye annet for norske og andre europeiske etater.

ESAs miljøsatellitt Sentinel-1A er en radarsatellitt som ser hav, land og is. Norge bruker data fra satellitten til blant annet å holde øye med havområdene, skipstrafikk, og havis. ESA/ATG medialab

Det omfatter blant annet havisen i nordområdene og skipstrafikken der, men også brudd på rørledninger, nedsynking i landskapet, jordskjelv og andre geofarer, og mye mye annet.

Her kan du lese mer om de europeiske miljøsatellittene i Sentinel-serien.

Og du kan lese mer om forskningen på klima og miljø ved hjelp av satellitt på Terje Wahls blogg her på forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg