Berit Ellingsens blogg

12 minutters vektløshet i Arktis

18.4 2017 19:23
Sonderaketten Maxus-9 ble skutt opp fra Kiruna 7. april 2017 med 5 eksperimenter som fikk 12 minutters vektløshet. SSC/F. Alm

Tyngdekraften påvirker alle levende vesener og alle prosesser på jorda. Hva skjer med disse når tyngdekraften ikke lenger er til stede?

I dag finnes det bare noen få måter å gjøre eksperimenter uten tyngdekraft på. En er å ha vitenskapelige forsøk på den internasjonale romstasjonen, for eksempel i den europeiske laboratoriemodulen Columbus, der blant annet norske planter har vokst.

Men å skyte opp forsøk til romstasjonen er både ekstremt dyrt og det er vanskelig å få plass der.

En annen og mye rimeligere måte er å slippe eksperimentet fra stor høyde, som i et falltårn, eller å utføre dem under en parabelflygning med fly. Da oppstår noen få sekunder med vektløshet.

En tredje måte er å skyte opp eksperimentene med sonderakett. Når raketten når toppen av banen og begynner å falle til bakken får eksperimentene flere minutter med vektløshet.

Oppskyting, eksperimenter og analyse samme dag

Derfor ble sonderaketten Maxus-9 nylig skutt opp fra Kiruna i Nord-Sverige. Ombord var fem ulike eksperimenter som fikk 12 minutter med vektløshet.

De fem forsøkene befant seg inne i en eksperimentmodul ombord på raketten som veide hele 600 kilo.

Maxus-9 tok med seg de fem forsøkene helt opp til atmosfærens yttergrense, før eksperimentmodulen ble satt fri, falt til jorda og ble hentet av forskerne.

De kunne gjøre målinger fra eksperimentmodulen under hele flygningen.

Å kunne skyte opp, gjøre målinger under flygningen og få tilbake forsøkene samme dag betyr også at forskerne kan begynne og analysere resultatene fra forsøkene sine med en gang flygningen er over.

Encellete organismer, ren forbrenningsprosess og metall for flyrotor

Ombord i Maxus-9 var det fem vitenskapelige eksperimenter.

Et av disse forsøkene omfattet encellete organismer som svømte fritt i vann under de ulike gradene av tyngdekraft som skjedde da sonderaketten ble skutt opp, nådde toppen av banen og falt til bakken.

Dette eksperimentet undersøkte hvordan de encellete organismene reagerte på endringene i tyngdekraft under flygningen og på hvilket tidspunkt de kunne kjenne forskjell på opp og ned.

Hvordan fylle en sonderakett. Slik satt forsøkene inne i Maxus-9. SSC/Airbus

Et annet forsøk testet hvordan en flamme spredde seg blant jernpartikler i gass. I vektløshet er jernpartiklene fordelt i gassen og flammen sprer seg uhindret.

Da kan forskerne tydelig se hva som skjer under forbrenningsprosessen med jernpartiklene. I fremtiden kan slike gassblandinger med jernpartikler gi forbrenningsprosesser helt uten drivhusgasser.

Et tredje eksperiment hadde fire prøver med lette metallegeringer som størknet under ulike forhold. Slike lette legeringer brukes blant annet til turbinblader i flymotorer.

For å teste hvor passende ulike legeringer er til produksjon testes blant annet størkningsprosessen deres.

Bli med på ESAs studentoppskytinger!

Sonderakettene i Maxus-serien er et samarbeid mellom den svenske romorganisasjonen Rymdstyrelsen, flyprodusenten Airbus og ESA.

Sonderaketter skytes også opp for å forske på atmosfæren, nordlyset, eller teste teknologi som skal til rommet.

Her til lands skytes sonderaketter opp fra Andøya Space Center på Andøya i Nordland.

I programmet Fly A Rocket får studenter lage forsøk til sonderakett og være med på oppskyting på Andøya.

Det gjør også studenter i REXUS-programmet. Her blir forsøkene skutt opp med sonderakett fra Kiruna.

I ESAs program Fly Your Thesis, Spin Your Thesis og Drop Your Thesis, får studenter gjøre eksperimenter som krever varierende tyngdekraft under henholdsvis parabelflygning, i kjempesentrifuge eller i falltårn.

Alle disse programmene er åpne for studenter i ESAs medlemsland, inkludert Norge. Les mer i lenkene over og bli med!

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.