Metallfunn og sosialt søk på Ørland kampflybase

22.7 2016 14:50

Skrevet av: Marte Mokkelbost ved seksjon for arkeologi og kulturhistorie på NTNU Vitenskapsmuseet. 

I forbindelse med utvidelsen av Ørland kampflybase skal NTNU Vitenskapsmuseet i 2016 foreta omfattende undersøkelser av to områder på tilsammen 42 000 m2 som blir berørt av utbyggingen. Feltarbeidet er en fortsettelse av undersøkelsene som ble startet i 2015, hvor det ble avdekket store mengder bosetningsspor fra eldre jernalder. Også innenfor årets undersøkelsesområde er det registrert et stort antall automatisk fredede kulturminner. Vi forventer derfor å finne flere bosetningsområder med blant annet dyrkningslag, kokegroper, samt stolpehull og ildsteder som trolig representerer flere konsentrasjoner av hus. Ut fra tidligere dateringer antar vi at kulturminnene kan tidfestes til jernalderen, med særlig vekt på tida fra romersk jernalder og frem til vikingtid (ca. 0 – 800 e.Kr). 

Medlemmer fra Trondheim metallsøkerklubb i full sving (Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet)

Helga 7.-8. mai ble det gjennomført et sosialt søk på Ørland kampflybase. Medlemmer i Trondheim metallsøkerklubb i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologer søkte med metalldetektor over lokalitetene som skal graves ut sommeren 2016. Metallsøket foregikk på matjorda (pløyelaget) som ennå dekker lokalitetene. Deltakerne på det sosiale søket var Roy Søreng, Magnus Meistad, Trond Bakkeid, Stian Malvik, Geir Karlsen, Helge Bardal og Johnny Olsen fra Trondheim metallsøkerklubb, samt deler av NTNU Vitenskapsmuseets prosjektstab ved Ørland kampflybases arkeologiske utgravninger.

Metalldetektor brukt i fjor

Metalldetektor ble brukt til en viss grad på utgravningen i 2015, blant annet på matjord over folkevandringstidstunet, samt over allerede avdekkete lag slik som forhistoriske dyrkningslag, avfallslag og veifar. Vi erfarte at det utover moderne metaller lå få eller ingen gjenkjennbare forhistoriske gjenstander av metall i matjorda. Lokalitetene som ble utgravd i fjor (felt A, B og C), var fra eldre jernalder, perioden 500 f.Kr. – 1050 e.Kr.

Lite metallfunn i 2015

En sannsynlig årsak til at det ble funnet lite metallgjenstander i fjor, er at man sjeldnere finner metallgjenstander utenfor gravkontekst i perioden eldre jernalder. Store mengder metallgjenstander inngikk trolig ikke i husholdningen i denne tidlige fasen av jernbrukende tid.

En annen årsak til at det var lite funn fra overflatedetektering, kan være at metallene er blitt nedbrutt og har forvitret etter å ha ligget i jorden i noen tusen år. Metallgjenstandene som ble funnet ved konvensjonell utgravning, var ganske nedbrutt, men det var likevel mulig å se hva mange av dem opprinnelig hadde vært. Noen gjenstander var også relativt solide. Disse kom dog fra godt bevarte kontekster som lå beskyttet under pløyelaget.

En tredje, mulig årsak til at det ble funnet lite metall i matjorda i fjor, kan ha vært at metallsøkingen ikke foregikk systematisk. Kun enkelte områder ble undersøkt med metalldetektor før avdekking, og matjorda ble kun gjennomsøkt på overflaten. De fleste gjenstandene som ble funnet med metalldetektor, stammet fra topp av de innholdsrike avfallslagene fra i fjor.

Metallgjenstander i pløyelaget?

Store deler av utgravningsområdene ligger i åker som blir brukt til korn- og gressproduksjon. Disse blir pløyd om høsten eller våren. En generell antakelse blant arkeologer og metalldetektorister er at plogen ødelegger arkeologiske gjenstander og river dem opp fra sine originale kontekster. Det sosiale søket kom i stand fordi vi ønsket å finne ut om dette hadde skjedd på våre lokaliteter, eller om metallgjenstander fortsatt lå bevart i matjorda. Slagg- og gjenstandsfunn fra det sosiale søket ville da i teorien kunne brukes til å lokalisere metallproduksjonsområder og graver som ligger under matjorda, og som ikke var blitt oppdaget under registreringen.

Over 20 000 m2 med jorder ble dekket på de to dagene det sosiale søket varte. Vi har ikke tall på hvor mange hull som ble gravd, og det ble samlet inn bøttevis med moderne metallsøppel fra jordene.

Fredete gjenstander

Dessverre var det ikke mange gjenstander som slapp igjennom vårt smale nåløye. Kulturminneloven sier at gjenstander, kalt løse kulturminner, som er eldre enn år 1537 er automatisk fredete. I tillegg er mynter eldre enn år 1650 fredet (Kulturminneloven §12). Det er slike gjenstander som er innleveringspliktige, og som vi var ute etter å finne på dette søket.

Metallfunn

I alt ble det samlet inn og registrert 97 gjenstander som arkeologene ønsket å se nærmere på under det sosiale søket. En gjennomgang i ettertid viser at kun fire av dem kan være automatisk fredete, og vi er ennå ikke sikre på om de er gamle nok til å kunne inngå i vårt gjenstandsmateriale.

De fire gjenstandene som vi kanskje tror kan være automatisk fredete, er en mulig spillebrikke i bly, en liten dekorert ring av ukjent legering, et korrodert stykke jern som ser ut til å ha støpekant, og et mulig vektlodd i bronselegering. Spillebrikken består av bly, og den er rund med små, påsatte «spisser» slik at den ligner en liten morgenstjerne. Det mulige vektloddet veier litt over 2 gram. Undersiden er flat, mens på «sidene» er det stemplet inn fire like rundinger.  

Det mulige vektloddet var svært lite, under 1 cm i diameter. Her sett ovenfra (Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet)

Den lille ringen er satt sammen av to like deler som er loddet sammen, og har stripe- og flettedekor. Det spørs om den ikke er eldre enn "siste germanertid", altså 2. verdenskrig.

En liten ring med dekor, alt for liten til å være fingerring (Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet)

Jerngjenstanden må gjennom røntgen og kanskje også renses av konservator før vi kan se hva den er. Kan hende er det et beslag?

Baksiden av en mulig støpt jerngjenstand (Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet)

Paralleller?

Vektloddet, spillebrikken og ringen må vi finne paralleller til i arkeologisk litteratur for å se om de er gamle nok. Vanligvis kan alderen på gjenstander bestemmes ut fra konteksten. Ligger gjenstanden i en grav fra romertid (0-400 e. Kr.), så kan vi regne med at gjenstanden også er fra romertid eller før. Men når vi finner gjenstandene i matjorda, er konteksten borte, og alderen må bestemmes ut fra utseendet – finnes det lignende gjenstander fra andre steder, som er fra sikre arkeologiske kontekster? Det ligger altså litt arbeid foran oss før vi vet om de fire gjenstandene representerer boplassene vi venter å finne på utgravningen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Arkeologer i felt