Kongsgårdsanlegg på Avaldsnes graves frem

10.7 2017 12:42

Av Anette Sofie Sand-Eriksen, Feltarkeolog, UiO

Da det kun var to uker igjen av utgravningssesongen i 2012 ble det funnet rester av det som trolig er del av det kongsgårdsanlegget som Håkon Håkonson innledet byggingen av rundt midten av 1200-tallet. Under opptil to meter tykke lag av påfylt jord, kom en nær kvadratisk muret kjeller frem. Den har inngått i en bygning som har hatt en eller flere overetasjer. 

Funnet av bygningsrestene gjør at vi nå vet at det fantes fire, og ikke tre kongsgårdsanlegg av stein i høymiddelalderens Norge. De andre ligger i Bergen, Oslo og Tønsberg, og anlegget på Avaldsnes er dermed det eneste som er anlagt utenfor en by. Sammen med Olavskirken 50 meter nord for kjelleren vitner den om at Avaldsnes var et viktig kongelig administrasjonssenter i middelalderen. 

(Kart: Google maps)

Ved slutten av utgravningen i 2012 ble kjellerruinen tildekt med fiberduk og fylt igjen, Siden da har det, i tillegg til mye spennende forskningsarbeid, blitt arbeidet med å skaffe tillatelser og finansiering til videre utgravninger. I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 5,4 millioner til å grave ut, undersøke og restaurere ruinen. 

Oversiktsbilde over utgravingsområdet. I forgrunnen ser man et hellelagt område fra den etterreformatoriske prestegårdshagen, mens til venstre for dette er et rivningslag med mye iblandet kalkmørtel og klebersteinsfragmenter. (Foto: Erlend Nordli, UiO)

Årets utgravning strekker seg over 14 uker, og i løpet av disse ukene vil vi se hva vi kan finne ut om bygningens historie og forsøke å få en mer konkret datering. Vi vil finne ut hvor stor den har vært, hvordan den har vært bygd, hva den har vært brukt til, om den har hatt noen eventuelle bruksendringer og ombygginger. Ikke minst ødeleggelsen vil stå i fokus – kanskje kan den knyttes til Hanseatenes brenning av kongens gårder langs Karmsundet i 1368. 

I løpet av utgravningen avdekker vi også rester etter prestegårdshus og hageanlegg; disse vil bli dokumentert på lik linje med de middelalderske strukturene. Vi kjenner til to generasjoner av hus på prestegården. Den ene er etterreformatorisk og er avbildet på malerier fra 1700- og 1800-tallet, mens den andre brant ned i 1698 og kan være fra senmiddelalder. Det kom frem mye informasjon om førstnevnte under utgravningene i 2011–2012, og det blir spennende å finne ut mer om hvordan disse senere bygningene forholder seg til ruinen.

Utgravningsleder Erlend Nordli og feltleder Anette Sand-Eriksen er i gang å fjerne den ene jordbenken som sto igjen inne i ruinen etter utgravningen i 2012. I forgrunnen kan man se østmuren som vender ned mot havnområdet. (Foto: Frida Espolin Norstein, UiO)

Ut over dette skal vi undersøke skråningen på nedsiden av ruinen. En dør i østmuren på kjelleren tyder på at det kan finnes rester etter en vei som har gått mellom bygningen og havnområdet i nordøst, men det kan også ha vært andre konstruksjoner her.

I tillegg skal vi ha en mindre utgravning inne på selve kirkegården. I år 1800 skriver biskop Peder Hansen at 16 skritt sør for Olavskirken ble det gravd frem rester etter en åttekantet steinbygning, og georadarundersøkelse fra 2013 har muligens fanget opp disse. Vi skal derfor inn å undersøke restene, som trolig også er fra middelalderen og en del av kongsgårdsanlegget. 

Prosjektleder professor Dagfinn Skre taler til de fremmøte på den offisielle åpningen av utgravningen i regi av Karmøy kommune. (Foto: John Atle Stålesen, UiO)

Så langt har vi avdekket kjellerruinen som ble funnet under utgravningene i 2012 og begynt å jobbe i områder som ikke tidligere har blitt undersøkt.

Hugget klebersteinsfragmentet med bumerker og sotet overflate som trolig stammer fra en dørinnramming. (Foto: Erlend Nordli, UiO)

Etter fire uker med utgravning virker det som om kjellerruinen fra 2012 er del av en større bygning som strekker nordover mot Olavskirkens kor. Det er fortsatt for tidlig å si hvor stor bygning det er snakk om, men funn av kalkmørtel og stein på samme linje som østveggen av kjelleren tyder på et større bygningskompleks med en lengde på i hvert fall 20 meter.

De kommende ukene skal vi fortsette å følge bygningsrestene nordover.

Siden vi primært har åpnet områder som allerede har vært undersøkt, har vi ikke mange gjenstandsfunn å vise til ennå, men et kjempeviktig er det som sannsynligvis er kantstein til en døråpning. Denne er en av flere klebersteinsfragmenter med huggmerker og huggspor, men har i tillegg også innrissede bumerker. Dette er små grafiske figurer brukt som et kjennetegn eller en slags signatur, fra middelalder og frem til 1900-tallet.

Akkurat slike bumerker finnes på både sydportalen på skipet og på korportalen på Olavskirken, og funnet er derfor trolig en av steinene som har dannet døråpningen inn til den bygningen som vi nå holder på å finne restene av nord for kjellerruinen. Dette funnet viser at det ikke bare er kjelleren som har vært i stein, men også den første etasjen som vi holder på å avdekke nå. 

Flere av bygningssteinene har sot og brannskader på overflatene som har vendt ut i veggen, og dette kan komme fra brannen som ødela den opprinnelige middelalderbygningen eller fra gjenbruk av steinen i en senere bygning. 

Hugget klebersteinsfragmentet med bumerker og sotet overflate som trolig stammer fra en dørinnramming. (Foto: Erlend Nordli, UiO)

Under utgravningen i 2012 ble det kun funnet ett fragment hugget bygningsstein, mens vi allerede har funnet rundt 10 større og mindre fragmenter, og vi vil forhåpentligvis finne flere. Da blir det kanskje mulig å si mer om hvordan steinene har vært brukt, for selv om de ikke inngikk i noen konstruksjon slik vi fant dem, er de funnet i et såpass lite område nord for kjellerruinen at det er fristende å tenke at de kommer fra den bygningen vi er i ferd med å grave ut. 

Vi går spennende tider i møte på Avaldsnes!

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.