En 7500 år gammel illeluktende hustuft ved Oslofjorden

20.7 2015 13:01

Av: Arkeologer Carine S. R. Eymundsson og Axel Mjærum, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, 30. juni 2015

Rester etter boliger fra eldre steinalder er svært sjeldne på Østlandet. Nå har vi imidlertid oppdaget én ny – en hytte fra nøstvetfasen (ca. 6350–4650 f.Kr.).

Siste innspurt

Hektisk gravning i det som en gang var gulvet i en hytte.
Vi er nå inne i innspurten av utgravningen ved Fylkesvei 82 i Havsjødalen i Frogn kommune. Tidligere har vi rapportert om utgravningen av et relativt stort område med flere groper (se tidligere innlegg). Én av disse er etter endt undersøkelse vurdert som en mulig bunn av en hustuft. Det er sjeldent at boligstrukturer fra eldre steinalder er bevart og vi anså oss derfor som svært heldige. På en annen av boplassene (lokalitet 3) har imidlertid de siste ukers gravninger vist at bygningssporene er langt tydeligere og at Havsjødalen har vært et sted utenom det vanlige.

Hyttetuften

Lokalitet 3 har ligget ideelt til, rett inntil det grunneste punktet i det som ca. 5500 f.Kr. var et smalt sund, et sted der tidevannsstrømmene sørget for rikelig med næring til fisk, sjøpattedyr og andre marine arter. Sentralt på lokaliteten lå et område med titusenvis av stykker med flintavfall, og ca. 20 cm under torven dukket det opp et kullholdig, illeluktende lag med gjenstander, kull, noen brente bein og hasselnøttskall. Vi hadde funnet gulvet i en oval hytte fra nøstvetfasen som ennå ikke fullt ut hadde råtnet opp.

Taket til hytten har hvilt på lave jordvoller og det har blitt båret oppe av stokker eller sterke greiner. I midten av boligen har det vært et lite bål som både har gitt beboerne lys og varme. Hytten ser også ut til å ha hatt ventilasjon i form av luftekanaler gjennom veggene. Utenfor bygningen har det også dukket opp noen underlige groper som antagelig har hatt med ventileringen av hytta, lagring av mat og dumping av søppel å gjøre.

Havsjødalen, et knutepunkt i nøstvetkulturen

Funnene av bygningen og mer enn femti tusen stykker med steinavfall vitner om usedvanlig stor aktivitet, og utgravningene har gitt vesentlig ny kunnskap om disse virkelig store boplassene fra i nøstvetfasen. Sundet og den rike havstrømmen som lå her (se tidligere innlegg) har dannet et knutepunkt i tilværelsen for nøstvetfolkene, et sted man reiste tilbake til gang på gang, og gjennom generasjoner.

Les mer om denne utgravingen.

Gulvet i den ovale tuften. Sees som et ovalt, mørkt lag. De skarpe, rette kantene er skapt av arkeologene som graver ut restene etter bygningen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Arkeologer i felt