Mulig barnegrav vest for Gardermoen

4.7 2017 14:59

Skrevet av arkeolog Kristin Orvik, Kulturhistorisk museum, UiO

 

Oversiktskart. Lokalitetene er markert med rødt. Kart: UiO

I forbindelse med nedleggelse av ny vannledning fra Hurdalsjøen til Ullensaker kommune i Akershus har Kulturhistorisk museum gravd fire lokaliteter fra jernalder. To lokaliteter ble gravd høsten 2016 og de to siste nå i vår.

Tre av lokalitetene ligger på gården Østre Garder i Ullensaker og den siste på Kneppe i Nannestad. Det ble gravd bosetningsspor i form av stolpehull, ildsteder, kokegroper og ulike produksjonsgroper. På tre av lokalitetene ble det også funnet branngraver.

Den sørligste lokaliteten er sannsynligvis del av et større gravfelt. Denne lokaliteten ble gravd ut i høst og vi har dermed fått tilbake svar på flere av prøvene vi har sendt inn. 

Barnegrav fra Romertid

Her ble det blant annet gravd ut fem branngraver. En branngrav kan sies å være det samme som en kremasjonsbegravelse, altså der den døde er brent, beina samlet sammen og lagt i grav

Tre av gravene ligger innenfor fotgrøften til en overpløyd gravhaug. De osteologiske analysene viste at den minste graven har tilhørt et barn på mellom 0 og 7 år. Alt beinmateriale var i midlertidig så fragmentert at man kan ikke si noe om kjønn eller alder til de to andre gravene. Datering på trekull og bein tyder på at de kan være gravlagt i siste del av romertiden (200-400 e.kr.).

Kremasjonsbål

Det ble også funnet mange groper i tilknytning til gravene. Noen av disse inneholdt litt brent bein og små biter med keramikk. De osteologiske analysene viste at beinene var menneskelige og en geoarkeologisk analyse av innholdet i en av gropene viser at rester etter kremasjonsbålet har blitt vasket ned i gropen. Dette betyr at disse gropene har stått åpne ved gravleggingen, og at de døde har blitt kremert på gravfeltet.

Fotgrøft med tre branngraver. Barnegraven ligger til høyre på bildet, mellom målestokken og fotgrøften. Foto: Kristin Orvik, UiO

Hvilken funksjon disse gropene har hatt vet vi ikke, men det er interessant å merke seg at vi har mange flere groper enn graver. Vi vet heller ikke utstrekningen på gravfeltet. Registrerte gravhauger og metallsøkerfunn (korsformet spenne) i åkeren vest for utgravningsområdet tyder på at gravfeltet kan ha hatt en ganske stor utstrekning i denne retningen. Det er mulig er at gropene våre ligger i utkanten av gravfeltet på Garder.

Dateringer fra to av gropene viser også at disse kan være yngre enn branngravene, noe som passer bra med funnet av den korsformede spennen (som dateres til folkevandringstid – 400-550 e.kr.). Stammer restene etter det kremasjonsbålet vi fant fra en gravleggelse hvor selve graven ligger i åkeren vest for utgravningsområdet?   

Grop med rester etter kremasjonsbål. Foto: Kristin Orvik, UiO

Flere graver

Under årets utgravning dukket det opp syv nye branngraver. Seks av disse lå på Kneppe og en på nabojordet på Garder Østre (ca. 500 m i luftlinje fra fotgrøften nevnt over). De var alle dårlig bevarte med kun 3-15 cm igjen. I motsetning til fjorårets graver har beinene vi fant i år blitt renset for rester av kremasjonsbålet før den døde ble gravlagt. Flere var små og lignet små stolpehull i plan. Vi lurer på om en av de minste kan være en barnegrav. Dette vil osteologiske analyser gi oss svaret på etter hvert.

Mulig barnegrav fra Kneppe Foto: Kristin Orvik, UiO

En av gravene fra i fjor og fire av årets graver inneholdt tetningskitt/bek. Dette ble brukt for å tette organiske kar, mulig av never. Dette forteller oss at beinene til den døde ble lagt i et kar før de ble lagt i en grop. Om graven har hatt en markering på overflaten vet vi ikke.

Grav som opprinnelig har inneholdt et organisk kar med en diameter på ca. 15cm Foto: Kristin Orvik, UiO

Graven på bildet over er fra årets utgravning på Garder Østre. Her ble det bare funnet en grav, den lå blant stolpehullene og skilte seg ikke fra de andre strukturene i plan før det etter opprensing ble oppdaget en liten bit brent bein. Ved snitting av strukturen dukket det opp flere større beinfragmenter og biter med tetningskitt.

Undergrunnen her var veldig hard og det var tidkrevende å grave ut graven i felt. Mesteparten ble derfor tatt med inn og vasket ut inne. Det viste seg at denne graven inneholdt mest bein av alle gravene, inkludert flere større fragmenter og vi håper derfor at den osteologiske analysen kan fortelle oss mye om hvem det er som har blitt gravlagt her.

Graven var tettpakket med bein, som ble vasket frem i såldet. Foto: Kristin Orvik, UiO

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Arkeologer i felt