Molekylet som styrer blodtrykket

Ved hjelp av supercomputere har forskere i Tromsø funnet et molekyl som er avgjørende for blodtrykket vårt. Molekylet eksisterer kun i svært kort tid og er vanskelig å påvise.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det har vært kjent lenge blant kjemikere og medisinere at trykket i blodårene på en eller annen måte styres av nitritt, et ion som inneholder nitrogen.

Det har også vært kjent at nitritt omformes til nitrogen monoksyd (NO) på veien ut fra blodcellene til ytterveggene i blodårene.

Men til nå har det vært en gåte hvordan dette skjer.

Nytt molekyl danner overgang

Nå har forskere i Tromsø og en gjesteforsker fra Sør-Afrika, i samarbeid med medisinere i USA, løst denne gåten. Svaret ligger i et nytt molekyl som kun eksisterer i kort tid, og som danner en overgangstilstand i prosessen.

- Vi tror at denne oppdagelsen vil kunne føre til nye medisiner på hjerte- og karområdet, sier professor Abhik Ghosh, som er prosjektleder ved Universitet i Tromsø.

Kjemisk nøtt

Utfordringene som forskerne stod overfor, ligger i de kjemiske reaksjonene til disse forbindelsene. Nitrogen monoksyd (NO), som er det stoffet som til syvende og sist utvider blodårene og regulerer blodtrykket, dannes fra nitritt i de røde blodlegemene.

"Professor Abhik Ghosh, Institutt for kjemi, Universitetet i Tromsø (Foto: UiTø)"

Men hvordan kommer NO ut av de røde blodlegemene og til ytterveggene i blodårene uten å reagere underveis og bli til stabile nitrogenholdige komplekser?

Svaret lå i et overgangsmolekyl, N2O3, som Tromsø-forskerne identifiserte takket være utmerkede supercomputere.

NO går over i denne tilstanden og blir på denne måten fraktet ut av de røde blodlegemene og til veggene i blodårene, der det igjen omdannes til NO.

- Overgangsmolekylet som vi fant, eksisterer kun i svært kort tid, og er derfor vanskelig å påvise eksperimentelt, forklarer Ghosh. - Derfor var våre tungregnere essensielle for forståelsen av prosessen.

Spennende samarbeid

Oppdagelsen er et resultat av utstrakt samarbeid over landegrensene og faggrensene.

- Det har vært veldig moro å jobbe med våre amerikanske kolleger, sier Ghosh.

- Prosjektet har brakt sammen mange ulike måter å tenke på - fra hjerte- og karforskning til teoretisk kjemi. Ved å kombinere all denne kunnskapen har vi lykkes i å knekke en nøtt som har opptatt fagfolk på dette området lenge, sier han.

På den norske siden har forskerteamet hatt glede av gjesteforsker Jeanette Conradie fra University of Free State i Sør-Afrika, og fått finansiering fra både Forskningsrådets program for forskningssamarbeid mellom Sør-Afrika og Norge og Yngre Fremragende Forsker-ordningen (YFF).

Prosjektledelsen i USA har ligget hos biomedisinske forskere ved National Institute og Health (NIH) og Wake Forest University.

Oppdagelsen ble publisert i Nature Chemical Biology i november 2007.

Powered by Labrador CMS