Byfugler foretrekker rike nabolag

Fugler i byen er kresne når det gjelder parker. De liker seg best i rike nabolag, og flere eller bedre trær er ikke forklaringen. Lokale katters lynne, mengden fuglematere og hundematfat, derimot…

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fuglene synes å foretrekke rike naboer, kommer det frem i en studie fra et langsiktig økologisk forskningsprosjekt i Arizona og Phoenix i USA.

Studien indikerer at fuglene er påvirket av hvor velstående menneskene i området er - flere arter lever i rike nabolag enn i områder hvor mennesker har middels eller lav inntekt.

15 parker undersøkt

- Det er noe som skjer i en radius på 200 meter fra parkgrensene som påvirker fuglediversiteten. Hva det nå enn er menneskene gjør, så har det en påvirkningskraft, for vi kan ikke forklare funnene med parkene selv, sier økolog Ann P. Kinzig ved Arizona State University.

Forskerne har undersøkt 15 små lokale parker i forskjellige nabolag i Phoenix. Det var enkelt for forskerne å klassifisere nabolagene sosioøkonomisk fra lav til høy inntekt. Mengden og variasjonen på både trær og fugler ble målt og undersøkt.

Forskerne valgte nettopp parker fordi det er områder med sammenlignbare miljøer, med lignende landskap, men med viktige forskjeller i omkringliggende nabolag.

Kan ikke forklares med selve parken

- Vi kan ikke forklare fuglediversitet i parkene med størrelsen på parken, eller med type trær i parken, eller størrelsen på trærne, som vi ville forventet. Isteden spiller karakteristikker ved nabolaget, inkludert inntekten til beboerne, en viktig rolle for tallet på fugler og fuglearter i parken, sier Kinzig.

Forskerne vet ikke nøyaktig hva det er som får fuglene til å foretrekke rike bydeler foran fattige, men de skal undersøke saken videre, og har en del mulige arbeidsteorier. Forskjellene kan for eksempel henge sammen med hva bydelsbeboerne planter på sine hageflekker, om de mater fuglene og hva de mater dem med.

- Kanskje rike bydeler har flere fuglematere, sier Kinzig.

Kattenes jaktferdigheter?

Andre forklaringer kan være kattene og de andre rovdyrene som lever i området - ikke bare hvor mange mennesker som har katt, men hvor mange av dem som spankulerer fritt omkring , og er gode til å fange fugler - eller kanskje om menneskene setter bjeller rundt halsen på dem eller ikke.

Det kan også handle om hva som blir plantet ellers i byen, eller om mengden industriell aktivitet i området.

- Vi vet ikke, men det er noe ved forskjellene på menneskenes livsstil, sier Kinzig.

Fattige områder hadde bedre trær

Til nå har man trodd at trær og annen vegetasjon er viktige faktorer som påvirker fuglepopulasjonene. Mengde og variasjon av trær i parkene korresponderte imidlertid ikke med fugledataene.

Mens forskerne fant ut at fuglepopulasjonene var mest variert i overklassens bydeler og progressivt mindre variert i parker lokalisert i mindre eksklusive nabolag, var variasjonen på trærne faktisk større i områdene befolket med mennesker med lav inntekt.

Altså er det ikke vegetasjonen som bestemmer hvor mange fugler parken trekker til seg. Kinzig mener dette er viktig, fordi trærne er en av de få signifikante variablene som er til stede i sammensetningen av parkene, og som i tillegg kan være påvirket av økonomiske faktorer.

Insekter eller hundematfat?

Noen av de andre faktorene forskerne vil studere i månedene fremover, er fuglenes reproduktive suksess og matkilder.

- Kanskje noen nabolag har flere insekter enn andre. Kanskje det handler om vann. Hundematfat er viktige vannkilder for fugler; kanskje det handler om distribusjonen av hundematfat, spekulerer Kinzig.

Powered by Labrador CMS