Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer
Å føre arten videre er meningen med livet, i alle fall i ren biologisk forstand. Men når skal en organisme starte å reprodusere seg? spør et knippe forskere ved Universitetet i Bergen.

Meningen med livet er 36,8

Det er ikke 42 som er svaret på livet, universet og alt sammen. Når det kommer til reproduksjon er det et annet tall som gjelder.

25.6 2016 04:00

I boken Haikerens guide til galaksen skriver Douglas Adams at svaret på spørsmålet om livet, universet og alt sammen er 42. Nå vil en gruppe bergensforskere nedjustere dette tallet en smule.

Å føre arten videre er meningen med livet, i alle fall i biologisk forstand. Men når skal en organisme starte å reprodusere seg?

Variasjonen i naturen er stor. Noen organismer lever én prosent av livet i den såkalte juvenilfasen, det vil si fasen før en organisme er kjønnsmoden og kan reprodusere seg. Andre organismer lever 99 prosent av livet sitt i juvenilfasen og dør kort tid etter.

– Organismer som bruker kort tid i juvenilfasen, har en mye større sjanse for å nå kjønnsmoden alder før de dør. På den andre siden har de veldig liten tid å vokse på, noe som betyr at de ikke kan få så mange unger. Så hva er det optimale? spør biologiprofessor Arne Skorping ved Universitetet i Bergen (UiB).

Sammen med UiB-kollegaer har han nylig publisert en vitenskapelig artikkel som tar for seg dette spørsmålet. Det er her de har funnet frem til det nye nøkkeltallet 36,8.

37 rumpetroll

La oss tenke oss en dam full av rumpetroll. De har alle et instinkt for å reprodusere seg når de blir kjønnsmodne frosker. Og i den grad vi kan si at rumpetroll vil noe, ønsker de også å etterlate seg mest mulig avkom. For å oppnå dette er det gunstigste tidspunktet å formere seg på når det er 36,8 prosent igjen av den opprinnelige gruppen som koloniserte området. Fordi alle disse er etterkommere av rumpetroll som har formert seg i mange generasjoner på det best tenkelige tidspunkt, har denne egenskapen gått i arv.

– Om det er hundre rumpetroll i området i starten, vil vi forvente at reproduksjonen starter når det er rundt 37 rumpetroll igjen. De som treffer dette tidspunktet, etterlater seg mest avkom, sier Skorping.

Forskerne har testet modellen på vitenskapelig materiale som går mange tiår tilbake i tid. Siden begynnelsen av forrige århundre har parasittologer forsket på hvor lang tid det tar fra parasittiske ormer infiserer et pattedyr til de begynner å legge egg. Forskerne har undersøkt slike ormer fra ti ulike arter, og modellen deres stemte forbausende godt.


– Alle nålevende organismer er optimalt tilpasset, fordi de stammer fra en uendelig rekke av vinnere i en veldig hard konkurranse, sier professor Arne Skorping. Sammen med postdoktor Adèle Mennerat har han funnet en av hemmelighetene bak tilpasningen. (Foto: Walter Wehus)

Parasitter utvikler seg raskere

Funnene til Skorping og kollegaene har flere implikasjoner enn lettbent kritikk av science fiction-forfattere. Antiparasittiske medikamenter til husdyr er en milliardindustri, og Skorping mener at problemet ikke kan løses slik vi gjør det nå.

Han påpeker at noen dyr, som altså er verter for parasittene, har mye sterkere immunforsvar enn andre.

– Uansett hvor mange parasitter som fantes i verten, klarte de likevel å treffe målet om kjønnsmodning da 37 prosent av den opprinnelige kontingenten var igjen. Dette betyr at de må være i stand til å justere utviklingshastigheten sin, sier Skorping.

Han frykter at medikamentene som dreper parasittene, bare vil føre til at de blir kjønnsmodne raskere, noe som igjen gjør at de utvikler seg raskere.

– Over tid vil dette ha den effekten av vi selekterer for raskere utvikling av parasitter. Ofte vil det føre til sykdommer som er vanskeligere å kontrollere, sier forskeren.

Ikke for mennesker

Har så mennesker noe å hente på å innrette livet etter 36,8-regelen? Neppe.

Selv om forskerne tror de har funnet en generell regel, gjelder det ikke for pattedyr, som slutter å vokse etter en stund.

– Resultatene våre gjelder dyr som vokser kontinuerlig hele livet og hvor ungene dør oftere. Det er en veldig enkel modell, men den kan forklare noe om veldig ulike arter, sier forsker Adèle Mennerat.

Forskerne vil nå bruke tiden på å teste andre typer parasitter og virvelløse dyr som krepsdyr, insekter og meitemark. De vil også lete etter tegn på at parasitter nå utvikler seg raskere enn de gjorde før mennesker intensiverte medikamentbruken for å få bukt med dem.

Referanse: 

Arne Skorping mfl. When to Reproduce? A New Answer to an Old Question, The American Naturalist, februar 2016. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord