Tanymastix stagnalis er et levende fossil. Slektstavla går 400 millioner år bakover i tid, og den skulle etter all sannsynlighet ha befunnet seg godt innkapslet i stein eller rav. Men akkurat denne arten i tusenbeinskrepsenes familie er sprell levende den dag i dag.

Den er riktignok sjelden, og flesteparten av dem holder til på sydligere breddegrader, som Spania, Italia og Bulgaria. Men noen få har funnet veien til Norge.

To tidligere funn

I 1914 skrev en britisk forsker om et interessant funn av kreps i Knyken ved Surnadal. Dette var den første observasjonen av arten tanymastix stagnalis i Norge. Det finnes også to andre arter av tusenbeinskreps i Norge - langhale og korthale - men de er mer vanlige i nordlige strøk.

Det skulle gå 64 år før temaet kom opp igjen: I 1978 lagde en student en rapport om den samme krepsearten, som han skulle ha funnet på Rastedam mellom Svarthetta og Gråfjellet i Trollheimen.

Gjenoppdaget av NTNU-professor

Så fikk den centimeterlange skapningen nok en gang være i fred, før ferskvannsbiolog ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Arnfinn Langeland, fikk øynene opp for den. De siste årene har professoren trålet Trollheimen rundt på jakt etter tanymastix stagnalis.

- Jeg har ikke klart å finne kreps på stedet jeg tror den britiske forskeren beskrev. Det kan enten bety at den har dødd ut der, eller at jeg har lett på feil sted, forteller Langeland. Sporet fra studenten har derimot gitt napp.

- I Rastedam er det en stor, fin bestand som jeg har studert i flere år. I tillegg har jeg oppdaget stagnalis på to andre fjelltopper i Trollheimen, røper biologen.

Tilpasset siden urtida

Med 20 kroppsledd og et sammenvokst hodeledd viser det lille dyret typisk “urgamle” trekk. Krepsen holder til i dammer av smeltet brevann uten fisk, og kan leve fra tre til ti uker, avhengig av hvor fort dammen tørker ut.

Normalt tar utviklingen til voksen rundt tre uker, og da legger hunnen såkalte hvileegg før hun dør. Eggene tørker eller fryser inn, og klekkes når temperaturen er riktig.

- Det er et utrolig levesett som krepsen sannsynligvis har utviklet for å overleve ekstreme situasjoner - en evolusjonær tilpasning fra urtida, tror Langeland.

Fulgt etter iskanten?

Men hvordan har krepsdyrene, som vanligvis holder til på bakkenivå, kommet seg opp på fjelltoppene? Ifølge Langeland har de sannsynligvis ikke utvikla seg med senter i det kalde nord.

Under forrige istid kunne isen være flere tusen meter tjukk. Den tradisjonelle teorien er at da isen smelta for rundt 10 000 år siden, fulgte flere ferskvannsdyr iskanten fra øst og sør og endte opp i Norge. Fra bakkenivå ble krepseeggene spredt med fugl eller vind, og endte til slutt på Trollheimens topper, opptil 1 300 meter over havet.

Dette er den såkalte tabula rasa-teorien (blank tavle), som forutsetter at ingen planter og dyr overlevde i islaget. Langeland tror mer på en annen teori, nemlig overvintringsteorien.

? eller overvintret?

Botanikere har funnet flere planter i Midt-Norge, som det er vanskelig å forklare opprinnelsen til. Artene finnes bare i Trollheimen, og det har ikke blitt funnet spor
, av dem i nærheten. I 1882 lanserte forskeren Axel Blytt teorien om at planter kunne ha overlevd siste istid på isfrie belter langs kysten. Senere er dette utvidet til å omfatte kystnære fjellområder (nunatakker) som har vært isfrie.

Overvintringsteorien har vært vitenskapelig debattert i over hundre år. Flere norske botanikere har talt varmt for teorien, mens andre har hevdet at den er umulig: Den tjukke innlandsisen dekket alt. Men nylig påviste geologen Atle Nesje at det har vært betydelige isfrie områder i Midt-Norge. Langeland mener dette passer med utbredelsen av tusenbeinskrepsen akkurat i Trollheimen.

DNA-tester krepsen

- Det viktigste argumentet for denne teorien er at arten ikke er utbredt i resten av Skandinavia. Hadde arten vært spredd langs iskanten under avsmeltingen, skulle den eksistert i andre fjellområder og lavlandslokaliteter. Dette er en sydlig art som lever i både lavlandet og høyfjellet i sydligere land, påpeker Langeland.

Et annet argument for overvintringsteorien er tusenbeinkrepsens levesett, med motstandsdyktige hvileegg som kan ligge nedfrosset eller nedtørret i sannsynligvis hundretusener av år.

- Pågående studier av arvematerialet hos tusenbeinskreps fra bestander i Norge, Spania, Italia og Danmark vil kunne støtte eller avkrefte om denne fascinerende teorien har noe for seg. Det er nesten umulig å bevise ting i naturen, men indisier og drøftinger kan resultere i en sannsynlig teori, sier Langeland.