Saken er produsert og finansiert av Artsdatabanken - Les mer

Blomsten og bia trues fra flere hold

Det er nedgang i antall insekter som sprer pollen i Norge, men vi vet for lite om samspillet mellom planter og insekter, viser ny rapport. 
13.6 2013 05:00


Hvor mye vet vi egentlig om insektpollinering i Norge? Artsdatabanken har gjort opp status (Foto: Colourbox)

I går kom nyheten om at det funnet en ny humleart i Norge. Det er en sjelden hendelse, ikke minst fordi de pollinerende insektene opplever en tøff hverdag.

I dag offentliggjøres en rapport om hvordan vi mennesker påvirker det som skjer mellom insekter og planter – et samspill som vi er så uendelig avhengige av.

Pollineringsprosessen er det som skjer når bier og andre innsekter overfører pollenkorn mellom blomster for at de skal bli befruktet og danne frø.

Det har vært en nedgang i artsrikdom og tetthet av insekter som pollinerer i Norge. Nedgangen har gått fort, og det er lite sannsynlig at plantene har hatt tid til å tilpasse seg den nye situasjonen.

Tap av naturlig tilholdssted, klimaforandringer, plantevernmidler, fremmede arter og andre miljøendringer truer artsrikdommen av både pollinerende insekter, og plantene de henter føde fra.

Sitasjonen betegnes som alvorlig, spesielt ettersom pollinerende insekter er livsviktige for oss mennesker.

Hvor mye er pollineringen verdt?

Pollinering kan kalles en økosystemtjeneste, det vil si en tjeneste som naturen forsyner oss med.

Økosystemtjenester har stor betydning for landbruket på verdensbasis, og den økonomiske verdien av pollinering anslås til å være 153 milliarder euro årlig. Dette utgjør nærmere ti prosent av den totale verdien av global jordbruksproduksjon.

Om lag 70 prosent av jordbruksvekstene som blir brukt direkte som menneskeføde, er avhengig av pollinering fra i all hovedsak insekter.

Selv om betydningen av pollinering for økosystemers funksjon er åpenbar også i Norge, tar Ørjan Totland, pollineringsøkologiekspert og professor ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), forbehold: for forskerne mangler kunnskap.

- Med unntak av honningbiens betydning for fruktproduksjon i landbruket, finnes det svært begrenset kunnskap om pollineringsbidraget fra andre insekter. Inntil videre er vår innsikt basert på antagelser som i liten grad er kvalitetssikret, sier Totland.

Han er redaktør for rapporten Kunnskapsstatus for insektpollinering i Norge – betydningen av det komplekse samspillet mellom planter og insekter, som nylig ble publisert.

Rapporten gir for første gang en samlet beskrivelse av kunnskapsstatusen, den avdekker kunnskapshull og gir forslag til tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget innenfor pollineringsøkologi i Norge.

Sårbare for klimaendringer

Klimaendringer har størst effekt på antallet insekter i ytterkanten av en arts utbredelsesområde. Slike bestander er derfor spesielt sårbare for klimaendringer.

Mange av de pollinerende insektene er solelskende, men det er mulig at effekten av et varmere klima blir opphevet av at det blir mer skyer og nedbør.

- Ettersom kunnskapen om klimaendringenes effekter på samspillet mellom planter og pollinatorer er begrenset, vet vi lite om dette, sier Totland.

Ingen bie, ingen bær

I Norden er det spesielt kvaliteten eller mengden av frukt, bær, oljevekster og frøproduksjon av kløver og andre arter i erteblomstfamilien som kan bli nedgang dersom det blir færre pollinerende insekter.

I tillegg er pollinering viktig for bestøvning av ville planter som molte, blåbær, tyttebær, bringebær og markjordbær.

Trolig er frøproduksjonen til nesten 80 prosent av ville planter i Norge begunstiget av blomsterbesøk fra insekter.

Endringene i landbruket i Norge siden 1950-tallet har ført til kraftig reduksjon av blomsterrike tilholdssteder, hvor insektene finner både ly, næring og reirplasser.

I Oslofjord-området var denne nedgangen på 40 prosent i perioden 1945-1995. Dette har ført til at leveområdene blir mer oppdelt, noe som har bidratt til at tolv biearter har forsvunnet fra Norge de siste 100 år.

Norge, minst i klassen

En klar konklusjon i den nye rapporten er at det har vært lite forskning på pollineringsøkologi i Norge de siste ti årene, sammenlignet med andre skandinaviske land.

Dette er en av årsakene til at kunnskapsgrunnlaget både er dårlig og fragmentert.

- Det er et mål at forvaltningen av naturmangfoldet skal være kunnskapsbasert. Mangel på kunnskap om samspillet mellom pollinerende insekter og planter er derfor uheldig, mener Totland.

Referanse:

Totland, Hovstad, Ødegaard & Åström: Kunnskapsstatus for insektpollinering i Norge – betydningen av komplekse samspillet mellom planter og insekter. Artsdatabanken 2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Vitensentre – et sted for hodeløs knappetrykking, tråkking og sveiving – eller kunnskap? Nils Petter Hauan har forsket på hvordan skolegrupper kan lære noe.

Hele villreinstammen på rundt 2000 dyr på Nordfjella kan bli avlivet for å hindre spredning av den alvorlige dyresykdommen skrantesyke.