På ett eller annet tidspunkt for ikke så lenge siden kom gjødselbillen Deltochilum valgum til et vendepunkt i tilværelsen. Den vinket farvel til et liv i møkkahaugen, og ble et brutalt rovdyr.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Gjødselbillen Deltochilum valgum, i ferd med å kverke et tusenbein. (Foto: Trond Larsen, Princeton University)
I regnskogen i Peru finnes det over 130 ulike arter av gjødselbiller – en spesiell gruppe insekter som lever av å ete ekskrementer.
Nå skulle man kanskje tro at billene holdt seg til dette litt uglamorøse levesettet fordi de da i det minste fikk matfatet for seg selv.
Men den gang ei.
Det er faktisk intens konkurranse om rukene i jungelen, og i ett og samme område kan 80 ulike arter gjødselbiller knive beinhardt om sin del av kaka. Dette er kanskje igjen noe av grunnen til at arten Deltochilum valgum rett og slett har begynt med noe annet.
Den har gått fra å ete møkk til å bare jakte på tusenbein, som den feller på brutalt vis.
Det er Trond Larsen fra Princeton University som oppdaget det noe uvanlige kostholdsbyttet.
Han og kolleganene hadde flere ganger kommet over tilfeller hvor gjødselbiller så ut til å være i håndgemeng med tusenbein. Kranglet de om tilgang til møkka? Eller kunne billen faktisk være ute etter noe mer?
For å finne ut mer om saken, satte forskerne ut feller med både møkk, frukt, åtsel, sopp og tusenbein – i både død, levende og skadet utgave. I løpet av 11 måneder registrerte de over 100 000 billebesøk fra hele 132 ulike arter av gjødselbiller.
Da viste det seg altså at D. valgum bare dukket opp i fellene med tusenbein. Og de så ut til å foretrekke levende men skadede utgaver av byttedyra.
- Dette er en bemerkelsesverdig overgang. Det er det første kjente tilfellet hvor en gjødselbilleart lever utelukkende som bytteeter, skriver forsker Trond Larsen fra Princeton University ifølge BBC.
Nærliggende overgang
Insektforsker Geir Søli ved Naturhistorisk museum er imidlertid ikke så overrasket over yrkesbyttet til den forhenværende gjødseleteren.
- Det er et interessant skifte i strategi, men jeg er ikke sikker på at fenomenet er så unikt som man vil ha det til i BBCs omtale.
- Tusenbein er også nedbrytere og konkurrerer sannsynligvis i samme matfat som gjødselbillene. Et skifte fra å søke næring i møkka til heller å ete konkurrentene, er derfor ganske nærliggende, sier Søli, som er seksjonssjef i Seksjon for utadrettet virksomhet.
Og i dette tilfellet virker det definitivt som om skiftet har vært vellykket. Den tidligere skittspiseren ser nemlig ut til å ha fått litt av en teknikk for å kverke tusenbein, opptil 13 ganger sin egen størrelse.
Annonse
Brutale drap
Først kniper billen byttet fast med de lange, sterke bakbeina sine. Når tusenbeinet slutter med den verste sprellinga, kjører billen noen takkete munndeler inn mellom leddene i mangefotingens skall. Så presser den på mens den sager i vei, helt til tusenbeinet rett og slett går i to.
Etter at byttet er drept, sleper billen det av gårde til et trygt sted og demonterer hele den lange kroppen. Så stikker D.valgum det smale huet sitt inn i hver av smådelene, og renser kjøttet fra innsida av skallet.
Det ser faktisk ut til at den brutale billen allerede er litt tilpasset rovdyrlivet, mener forskerne.
De kraftige bakbeina er mer buet enn stilkene til de andre gjødselbillene, og egner seg godt til å holde fast byttet. Og det smale hodet skiller seg fra de brede, spadeaktige skallene til møkkaspiserne. Det passer bra når den skal knaske i seg innmaten i tusenbeinkroppen.
Tilfeldigheter
- Det kan være ørsmå endringer som gjør at nettopp denne billen begynte å oppføre seg som et rovdyr, sier Søli.
Men når den først har startet et nytt levesett, begynner etterkommerne å utvikle seg etter et nytt spor. Etter hvert kommer det nye generasjoner med fysiske tilpasninger til det nye levesettet, og gamle redskaper kan få en ny bruk.
- Innenfor min egen gruppe insekter, soppmygg, kjenner vi også til slike merkelige skifter i strategi, forklarer Søli.
- Innenfor samme familie, Keroplatidae, finner vi både arter hvor larvene lager edderkoppaktig spinn for å samle opp soppsporer, og arter hvor larvene bruker samme type spinn til å fange smådyr. Vi har altså et skifte fra soppspiser til rovdyr.
- Og på Tasmania finnes en art i samme familie som har gått adskillig lenger, og hvor larvene lever som parasitter i små marker som kalles landplanarier!
