Flercellet liv oppstod tidligere

De første flercellede organismer på jorden skal ha eksistert mye tidligere enn antatt, ifølge forskere. Etter at verden sluttet å være en snøball, ble hverdagen mildere og livet mer sammensatt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Folk sier gjerne at ting var bedre før, og kanskje også enklere. Nå mener forskere at livet begynte å bli mer komplisert oppbygget, og å vokse seg større, for godt over 600 millioner år siden.

Nye oppdagelser om faunaen i tidsperioden ediacara (635-542 millioner år siden), gir et gløtt inn i den tidlige evolusjonen av komplekse, flercellede livsformer.

I alt 15 forskjellige fossiler av alger, algelignende organismer og et nesledyr er funnet i mørk skifer i Kina.

Sistnevnte er en manetlignende organisme, som ikke svømte rundt som dagens maneter. I stedet satt den fast på sjøbunnen i en stilk.

Kinesiske og amerikanske forskere står bak funnene, som presenteres i tidsskriftet Nature denne uka.

Et 600 millioner år gammelt fossil fra Lantian, Kina, peker mot at at de første flercellede, mer komplekse livsformer på jorden så dagens lys enda tidligere man hittil har trodd. Dette eksemplaret er rundt 4 centimeter langt. (Foto: Zhe Che)

Etter at snøballen smeltet

Forskerne mener fossilene sannsynligvis skriver de seg fra tiden etter den siste perioden jorden var dekket med et tykt islag, og så ut som en snøball - for rundt 635 millioner år siden.

Funnene viser i så fall at dette er de tidligste eksemplene på slike mer komplekse livsformer på jorda - med klar margin.

Se forskning.no-multimedia som viser utviklingen av livet på jorda.

De nye funnene ble avdekket utenfor landsbyen Lantian i provinsen Anhui i Sør-Kina.

- 30-50 millioner år eldre

Professor i paleontologi, Hans Arne Nakrem, uttrykker begeistring over funnet av organismene, som levde på svært oksygenfattig havbunn.

- Det disse forskerne har funnet er veldig interessant. For det første ser organismene ut til å være 30-50 millioner år eldre enn de andre hittil eldste funnene fra ediacara-perioden, sier Nakrem til forskning.no.

- For det andre har man også funnet selve fossilene av organismene, ikke bare avtrykkene, noe som har vært vanlig ved slike funn, fortsetter professoren.

Han er tilknyttet Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

- Er det grunnlag for å si at forskerne rapporterer de eldste flercellede organismene som hittil er kjent?

- Ja. Riktignok er det funnet encellede organismer med ekte cellekjerne tidligere, såkalte eukaryoter. Det finnes også pseudoflercellede organismer som er eldre, som algetråder der encellede organismer henger etter hverandre på en rekke.

- Men her er det funnet organismer som kan deles i et festeorgan, i en stilk og en krone. De er mulitcellulære, altså organismer med flere spesialiserte celler, sier Nakrem.

Isfrie hav

Da jorden sluttet å være en snøball, ble havene etter hvert isfrie.

- Kanskje kan nettopp dette ha beredt grunnen for organismer med komplekse cellestrukturer, undrer professor Shuhai Xiao i geobiologi ved Virginia Tech i en pressemelding.

De eldste flercellede små skapninger som hittil har vært kjent fra vitenskapen, er blitt antatt å være rundt 550-579 millioner år gamle, fra et annet tidligere dyphavsområde, omtalt som Avalon.

Paleobiolog Guy Narbonne ved Queens University i Cananda, har skrevet en kommentar i Nature om de nye funnene.

- Hvis jeg skal være litt forbeholden, vil jeg si at disse forskerne har lagt fram dokumentasjon på de første plantene, sier han til magasinet Wired, som også omtaler funnene.

- Men; jeg føler for det mer storslagne; så jeg vil si at dette kan være dokumentasjon på de eldste flercellede liv som er synlig med det blotte øye, fortsetter han.

Tilført oksygen av og til

Allerede for over 10 år siden gjorde forskere funn i det som utgjorde dyphavsområdet rundt det som i dag er Latinan-formasjonen.

Men fraværet av indikatorer for å fastsette alder på organismene, medførte at man lenge trodde organismer fra området ”bare” var i overkant av en kvart milliard år gamle.

I store perioder av ediacaria var havene oksygenfattige, og på havbunnen, der de flercellede organismene holdt hus på denne tiden, kunne det tidvis være helt oksygenfritt.

I vannmassene over var det antakeligvis encellede mikroorganismer.

- Det lave oksygennivået var først og fremst et problem for de marine dyrene, ikke for algene. Av og til kunne det inntreffe omrøringer i vannmassens som førte oksygenrikt vann ned mot sjøbunnen.

- Da kan det ha skjedd en oppblomstring av liv, før dette igjen kan ha blitt kvalt når oksygenmangelen igjen ble stor, sier Hans Are Nakrem.

Utviklingen skjøt fart

Livet i ediacara-perioden var preget av at det verken fantes dyr som hadde skjeletter eller harde skall. Derfor har det vært sparsomt med funn av fossile organismer.

Slutten på ediacara leder oss mot den såkalte kambriske eksplosjon, da jordas livsformer brått skjøt fart, både i antall og størrelse.

Etter som det ble mer oksygen i både hav og atmosfære, skjedde ting forholdsvis raskt, i hvert fall i geologisk forstand.

Gjennom de rundt regnet neste 100 millioner årene, gikk de største livsformene fra å være centimeterstore, til å bli mange meter lange, som blekksprutene.

Referanse: 

An early Ediacaran assemblage of macroscopic and morphologically differentiated eukaryotes. Xunlai Yuan, Zhe Chen,Shuhai Xiao,Chuanming Zhou, Hong Hua. Nature
Volume: 470, Pages: 390–393. Publisert 17. februar 2011. doi:10.1038/nature09810

Powered by Labrador CMS