Plante lokker til seg flaggermus med ekko

En tropisk klatreplante kan lokke flaggermus til seg ved hjelp av blader som er formet som parabolantenner.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fotomontasje av blomstene hos Marcgravia evenia, et lyd-reflekterende blad og en nektar-spisdende flaggermus. (Foto: Rolf Mangelsdorff/Ralph Simon)

Klatreplanten Marcgravia evenia belønner flaggermus som kommer på besøk med søt nektar. Som takk bidrar flaggermusen til bestøvning – på samme måte som insekter bestøver andre planter.

Mange planter har utviklet fargerike blomster og blader for å tiltrekke seg insekter som bier og humler.

Det gir imidlertid ikke noe uttelling hos flaggermus, som har lydsignaler og ekko fra omgivelsene som viktigste måte å orientere seg på.

Ralph Simon ved Institute of Experimental Ecology ved University of Ulm i Tyskland har sammen med kollegaer studert den karibiske klatreplanten M. evenia og særlig noen helt spesielle blader som vokser nær blomstene på planten.

Parabol-blader

Disse bladene er utformet som små parabolantenner og stilken er vridd slik at bladene står rett opp og ned.

Den konkave siden på de tallerkenformede bladene er rettet mot potensielle bestøvere.

Gjennom lydforsøk viser forskerne, som rapporter sine funn i tidsskriftet Science, at parabol-bladene gir et tydelig ekkosignal som kan fanges opp på langt hold.

Kan fanges opp

Lydsignalet er kraftigere enn det som ordinære blader sender ut, og den spesielle formen gjør at en flaggermus kan fange opp signalet fra ulike vinkler.

Blomstene hos klatreplanten M. evenia er samlet i en blomsterstand. Over denne er det tallerkenformede bladet som lokker med tydelig ekko. Bladet vokser rett og ned på grunn av måten stilken er utformet på. (Foto: Rolf Mangelsdorff/Ralph Simon)

Det blir dermed bli mulig for flaggermusen å fange opp signalene midt i all bakgrunnsstøyen av  lydreflekser fra andre løv, trær og planter når den flyr gjennom skogen.


Trente opp

Forskerne prøvde ut om lydsignalene i praksis gjorde det enklere for flaggermusene å finne frem. De trente opp tre flaggermus av den nektar-elskende typen til å finne en beholder med fôr gjemt inne i kunstig løv.

Fôrbeholderen ble deretter plassert enten alene inne i løvverket eller sammen med en kopi av det spesielle parabolformede bladet.

Så brukte de stoppeklokke for å se hvor lang tid flaggermusene brukte på å finne beholderen når den ble flyttet på. Det viste seg at letetida i gjennomsnitt ble bare halvparten så lang med parabolformet blad - 12 sekunder mot 23 sekunder.

Forsøk med andre typer blader ga ikke særlig gevinst tidsmessig.

Bestøves lettere

For planten gjør de spesielle parabol-bladene antagelig at den lettere oppdages og bestøves.

Flaggermusene kan takke parabol-bladene for at de sparer viktig tid i strevet med å skaffe seg nok sukker til å holde seg flygende.

Bladene som får den spesielle formen er såkalte høyblad, som sitter nær blomstene. Det er samme type blader som hos noen planter med små og unnselige blomster, for eksempel julestjerne, får en kraftig farge.

M. evenia vokser i jungelen på Cuba.

Ralph Simon fra tyske University of Ulm under feltarbeid. (Foto: Ralph Simon)

Det er også tidligere observert at noen planter, som er avhengig av flaggermus for bestøvning eller pollinering, har en spesiell form på blomstene og fruktene som kan gjøre dem lettere å finne med flaggermusenes ekkolodd.

Referanse:
Ralph Simon, Marc W. Holderied, Corinna U. Koch og Otto von Helversen: ”Floral Acoustics: Conspicuous Echoes of a Dish-Shaped Leaf Attract Bat Pollinators,” Science 29. juli 2011. Se sammendrag her.

Powered by Labrador CMS