Full uttelling i myggens rike

Insektforskere fikk full uttelling bare etter én feltsesong i Finnmark: 630 arter mygg og en hel rekke andre insektarter var med i sekken hjem!

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mange mygg i håven. (Foto: Torbjørn Ekrem, NTNU Vitenskapsmuseet)

At det er mye småkryp som svirrer i lufta i Finnmark har vi visst lenge. Insektene i vårt nordligste fylke har hittil vært dårlig kartlagt.

En gruppe forskere satte seg fore å gjøre noe med dette, og dro på ekspedisjon til vårt nordligste fylke sommeren 2010, for å kartlegge mangfoldet av insekter knyttet til vann. 630 arter mygg var noe av det de fant.

Mygg er ikke bare mygg

Det finnes rundt 2000 kjente myggarter bare i Norge. De fleste av oss har i beste fall et blandet forhold til disse insektene, og mange har hørt historier fra Finnmark om skyer så tette av stikkende småkryp at de skygger for sola.

For en insektforsker ser imidlertid verden annerledes ut. En mygg er ikke bare en mygg. Det finnes en lang rekke familier, underfamilier og slekter, hvorav bare familiene stikkmygg (Culicidae), knott (Simuliidae) og sviknott (Ceratopogonidae) er til særlig plage for oss mennesker.

Forskergruppen som har kartlagt mangfoldet av insekter tilknyttet vann i Finnmark har hatt fokus på de for folk flest mer ukjente familiene av mygg, så som fjærmygg og soppmygg, samt på arter fra gruppene vårfluer og teger.

Overraskende stort mangfold

I løpet av feltsesongen sommeren og høsten 2010 samlet forskerne inn materiale fra mer enn 100 lokaliteter over hele Finnmark.

Resultatet som nå er presentert i en sluttrapport viser at mangfoldet av insekter tilknyttet vann i fylket er imponerende stort. Det ble påvist 630 ulike arter av mygg og 132 arter vårfluer og teger. Til sammen 762 arter.

Resultatene byr også på en rekke store overraskelser: Det ble funnet minst 43 arter som ingen visste eksisterte, det vil si at de er nye for vitenskapen. 38 arter ble funnet for første gang i Norge, 12 arter for første gang i Europa.

Nærmere 400, eller halvpartene av alle artene som ble funnet, er aldri tidligere påvist i Finnmark.

Insektsmangfoldet i fylket er så stort at det overrasket selv forskerne som arbeider innen feltet. Særlig var antallet arter av fjærmygg og soppmygg mye høyere enn forventet.

– Vi var heldige med været og hadde gode, lokale samarbeidspartnere i Finnmark. I tillegg fikk vi anledning til å besøke mange ulike lokaliteter. Samlet gjorde dette at feltarbeidet ble veldig vellykket, en forutsetning for å få et godt bilde av mangfoldet i de undersøkte organismegruppene.

– Vi hadde nok forventet å finne mange nye mygg siden ikke så mye var kjent fra før, men at det skulle være så mange nye for vitenskapen kom som en liten overraskelse på oss også, forteller Torbjørn Ekrem, leder for prosjektet Kartlegging av insekter knyttet til vann og fuktige habitater i Finnmark.

I tabellen under kan du se en oversikt over hva som ble funnet i løpet av feltsesongen.

Viktig bidrag til verdens bibliotek av DNA-strekkoder

Hver art har sin egen genetiske signatur – en unik ”strekkode”– som kan kartlegges ved hjelp av DNA-analyser. Et internasjonalt referansebibliotek med DNA-strekkoder fra alle verdens arter er nå under oppbygging. Dette har fått navnet The Barcode of Life Data Systems (BOLD).

I løpet av prosjektperioden har forskerne sendt inn vevsprøver fra flere hundre ulike mygg til DNA-strekkoding. Myggen fra Finnmark blir dermed et viktig bidrag til oppbyggingen av det globale referansebiblioteket.

– Flere av de nye artene som vi har oppdaget ville vi antakeligvis ha oversett fordi de er like på utseende til kjente arter. DNA-strekkoder gir oss et ekstra sett med karakterer å skille arter med, og i dette prosjektet har det vært et nyttig verktøy for å få et riktigere bilde på det virkelige artsmangfoldet, forteller Ekrem.

Artsmangfoldet som ble samlet inn var mye høyere enn forventet og forskerne fortsetter arbeidet i et nytt prosjekt. Ved Universitetsmuseet i Bergen sorteres og identifiseres nå nye grupper av arter fra det samme materialet som ble samlet inn i 2010.

Bakgrunn:

Forskergruppen bestod av forskere fra NTNU Vitenskapsmuseet, Universitetetsmuseet i Bergen, Uni-Miljø og Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Økonomisk støtte kom fra Artsdatabankens Artsprosjekt. Dette er opprettet for å sikre langsiktig oppbygging av kunnskapen om arter, og legger spesiell vekt på artene vi vet lite om i dag.

Powered by Labrador CMS