Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Bioforsk

Overvåking holder tunnelen tett

Arbeidet med den nye jernbanetunnelen mellom Lysaker og Sandvika pågår for fullt og Jernbaneverket forventer gjennomslag i slutten av juni. Gjennom overvåkning bidrar Bioforsk til at grunnvannsnivået ikke endres og at tunnelarbeiderne kan holde seg tørre på beina.
25.6 2009 05:00


Sikkerhet og synlighet er høyt prioritert ved tunnelarbeid. Foto: Morten Günther.

I løpet av 2011 skal Jernbaneverket etter planen åpne et nytt dobbeltspor mellom Lysaker og Sandvika.

Utbyggingen gir plass til dobbelt så mange tog og danner dermed grunnlag for et kraftig forbedret kollektivtilbud lokalt. Samtidig er den også svært viktig for jernbanenettet i et nasjonalt perspektiv. 

En sentral del av utbyggingen er den 5,5 km lange Bærumstunnelen som ble påbegynt i 2006. Gjennomslag forventes om få dager, men mye arbeid gjenstår før den nye jernbanestrekningen kan åpne for trafikk.

Grunnvann og tetting

Den nye tunnelen sprenges ut under grunnvannsnivået, forteller Jørn Grøndal - prosjektansvarlig for oppfølging av setninger og grunnvann i Jernbaneverket.

Dersom vann skulle lekke inn i tunnelen slik at grunnvannet synker, kan dette forårsake setninger på overflaten og dermed også skader på bygninger og infrastruktur i dette tett befolkede området.

Senking av grunnvannsnivået kan også påvirke vegetasjon, vann, vassdrag og lokale brønner som brukes i vannforsyning og til energiformål. 

For å unngå skader er det fastsatt strenge krav til tetting av tunnelen basert på en vurdering av geologi, grunnvann og omgivelser. Ingen ønsker å få en gjentagelse av problemene som oppsto da Romeriksporten ble bygget på slutten av 1990-tallet.

Tetting skjer ved innsprøyting av sementmasse i fjellet før tunnelen sprenges ut. Gjennom løpende målinger kontrolleres det at omfanget på innlekkasjene ikke overskrider kravene.


Bioforsk prosjektleder Øistein Johansen, Jernbaneverkets byggeleder Nina Rongved og Jørn Grøndal, prosjektansvarlig for oppfølging av setninger og grunnvann i Jernbaneverket. Foto: Morten Günther.

Videreutviklet system for online overvåking

- Bioforsk og ITAS har videreutviklet et online system for grunnvannsovervåking, forteller prosjektleder Øistein Johansen ved Bioforsk Jord og miljø.

- Systemet gir tunnelingeniørene løpende informasjon om grunnvannsnivået i et antall kontrollbrønner langs den nye jernbanetraseen. Dataene er raskt tilgjengelige via internett. 

Tetting av jernbanetunnelen i dette området er både tidkrevende og svært kostbar. Berggrunnen består i stor grad av kalkstein og skifer som ble avsatt på havbunnen for 4-500 millioner år siden. Stedvis er fjellet både svært oppsprukket og vannførende.


Tverrsnitt av Bærumstunnelen. Foto: Morten Günther.

Omfanget av tettingen styres delvis av data fra grunnvannsovervåkingen. Overvåkingen reduserer faren for store lekkasjer og gjør det mulig å opprettholde et normalt grunnvannsspeil på utsiden av tunnelen. 

- Overvåkingsprogrammet for grunnvann består av 82 målebrønner for poretrykk og grunnvannsnivå, forteller Johansen. - Disse er etablert langs hele tunnelstrekningen og avleses fortløpende. Omtrent halvparten står i fjell og resten står i løsmasser. Plasseringen av de enkelte brønnene er basert på konsulentutredninger og kunnskap om de konkrete strømningsmønstrene i fjellet. 

Hvis grunnvannet synker, pumpes vann inn i grunnen slik at nivået holdes stabilt. Tilføringen av vann opprettholdes inntil tilstrekkelig tetthet er oppnådd i tunnelen.


Data fra de 82 målebrønnene er raskt tilgjengelig via internett.

Strenge krav til tetting

- Tunnelen skal så å si være potte tett, forteller Jørn Grøndal. - Det betyr at det ikke skal lekke inn mer enn fire liter vann pr 100 meter tunnel pr minutt. Disse kravene er ganske generelle for tunnelbygging i tettbygde strøk, og området tåler egentlig ikke større lekkasjer enn dette.

- Så langt har vi vært forskånet fra større lekkasjer i dette prosjektet, men det hender at det lekker inn en del vann i forbindelse med injeksjonsboring.

- Vi har vært oppe i lekkasjer på rundt 100 liter pr. minutt, men disse har blitt stoppet ganske omgående. Lekkasjene viser imidlertid at det står mye vann i fjellet, sier Grøndal.


Maskin for injisering av tettemasse i tunnelen. Foto: Morten Günther.

 Miljøgevinst og kostnadgevinst

- Grunnvannsmålingene gir oss mulighet til å følge utviklingen svært tett, fortsetter Grøndal. - Noen av brønnene har minuttlogging, mens de andre leverer data hver time.

- Minuttlogging er særlig viktig ved injeksjonsboring. Når det sprøytes sement inn i fjellet bygges det opp trykk som umiddelbart kan sees på målingene. Dette gjør det mulig å gjennomføre raske og korrekte innsprøytninger. For mye tetting er heller ikke ønskelig. Det kan nemlig føre til at grunnvannet stiger og at beboere får vann i kjellerne sine, sier Grøndal.

Overvåkingen forventes å gi både en miljømessig og kostnadsmessig gevinst. Metoden kan også benyttes i andre tilsvarende tunnelprosjekter, spesielt i urbane områder og områder med sårbar natur.

Mer informasjon:

Les mer om Bærumstunnelen hos Jernbaneverket.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

Nesten 269 000 tonn plast flyter i vannmassene på verdenshavene, og gjør stor skade på fisk, fugl og dyr. Enda mer finnes antakelig på havbunnen.

Metangass fra husdyrgjødsel er en av de store utfordringene bøndene møter når de skal redusere klimautslippene sine. For å bøte på, kan de bruke kubæsj til å produsere strøm.