Saken er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Metallmilliarder i bakken

Metallene i bakken i godt dokumenterte forekomster i Norge er verdsatt til 1388 milliarder kroner.
26.9 2012 05:00


Gode priser på jern sørget for økt produksjon ved Sydvaranger Gruver i Bjørnevatn fra 2010.

Beregningene er basert på kjente metallforekomster av nasjonal betydning og knyttet til prisene på verdens metallbørser i april 2012.

Det har lenge vært et ønske fra myndigheter på flere nivå om en mer nøyaktig vurdering av verdien på norske mineralforekomster. Nå foreligger rapporten fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Tallenes tale

NGU-rapporten har tatt for seg kjente metallforekomster i Norge og beregnet verdien ”in situ”, altså der de ligger i berget.

Undersøkelsene har tatt hensyn til kvalitet og mengde av viktige forekomster med økonomisk interessante metaller. Beregningene er basert på prisene ved verdens metallbørser i april i år.

Oversikten viser at jern- og titanmalmer alene har en verdi på 1224 milliarder kroner med Sydvaranger Gruve og Rana Gruber som norske malmlokomotiv.

Forekomster av kobber knyttet til edelt metall er beregnet til 25 milliarder kroner. Her ligger de største kjente verdiene i Nussir-forekomsten i Kvalsund kommune i Finnmark, i tillegg til kobber-gull-mineraliseringen i Biddjovagge i Kautokeino.

Basemetaller, som blant annet kobber, sink, bly og nikkel, er prisvurdert til 117 milliarder kroner, spredt over en lang rekke forekomster i Norge.

En gruppe spesialmetaller; niob, cerium, lantan, yttrium, neodym og beryllium, er i den nye rapporten prisfastsatt til 22 milliarder kroner.

Historiske malmfelt


Oversikt over metallforekomstene i Norge, slik de er dokumentert i 2012.

- Vi har ikke vurdert verdien av mulige forekomster som kan finnes på større dyp i historiske malmfelt, ei heller av flere store forekomster som er kjent, men ikke godt nok dokumentert når det gjelder tonnasje og gehalter.

- Trolig er det et betydelig potensial her, sier seniorforsker Ron Boyd ved NGU.

Han påpeker at verdiene som kan realiseres i en framtidig gruvedrift i de enkelte forekomster avhenger av både driftsforhold, oppredningsteknologi og framtidige prisvariasjoner.

Boyd mener at rapporten ikke inneholder store overraskelser, men han ønsker likevel at rapporten blir revidert med jevne mellomrom for å sikre en oppdatert dokumentasjon av både kjente forekomster og nye funn. På den måten blir også virkningen av endringene i metallpriser kartlagt.

- I løpet av høsten kommer vi med en rapport om verdier av industrimineralforekomster. Det gjelder blant annet kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt. Også her snakker vi om betydelige beløp, fastslår Boyd.

Uttak av byggeråstoffer som grus og pukk, utvinning av kull på Svalbard, samt natursteinproduksjon av for eksempel eksportsuksessen larvikitt, blir omtalt i andre rapporter i løpet av året.

Den norske bergindustrien solgte i fjor 94 millioner tonn mineralske råstoffer til en samlet verdi av 12,4 milliarder kroner.

Senere i høst legger vi fram tilsvarende verdivurderinger for industrimineraler, som kalkstein, olivin og kvarts, og for byggeråstoffer og naturstein.

- Tallene her er også betydelige, fastslår Boyd.

Referanse:

Boyd m.fl.: Mineral- og metallressurser i Norge: ”In situ” verdi av metallforekomster av nasjonal betydning (pdf), NGU-rapport nr. 2012.048.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

Norges forskningsråd

For et tiår siden skulle nesten alle norske kommuner jobbe med omdømmebygging. Forskere har sjekket hvordan det gikk.

Universitetet i Bergen

Har du sprøyteskrekk? Da er det gode nyheter at vaksine med nesespray gir like god beskyttelse mot influensa som sprøytevaksine.

Universitetet i Oslo

Øst-ukrainerne snakker russisk og deler historie med russerne. Men etter at Russland gikk til angrep, ble innbyggerne ved grensen tvunget til å spørre seg selv: Hvem er vi, egentlig?

Siste fra forskningsmiljøene

Høgskolen i Oslo og Akershus

En ny norsk studie viser nå det motsatte av det internasjonale retningslinjer har anbefalt, nemlig at personer med høyt blodtrykk kan trene med tyngre vekter. 

Vestlandsforsking

Stor auke i stisykling har skapt irritasjon hos hjortejegerar, grunneigarar og turgåarar på Vestlandet. Kan forskarane hjelpe dei å løyse konflikten?  

Universitetet i Oslo

På Öland i Sverige lever to arter av fluesnapper sammen på et forholdsvis lite område. Det resulterer i at svarthvit fluesnapper og halsbåndfluesnapper ofte parer seg på tvers av artsgrensene.

I de siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen hans etter i sømmene.

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.