Saken er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Metallmilliarder i bakken

Metallene i bakken i godt dokumenterte forekomster i Norge er verdsatt til 1388 milliarder kroner.
26.9 2012 05:00


Gode priser på jern sørget for økt produksjon ved Sydvaranger Gruver i Bjørnevatn fra 2010.

Beregningene er basert på kjente metallforekomster av nasjonal betydning og knyttet til prisene på verdens metallbørser i april 2012.

Det har lenge vært et ønske fra myndigheter på flere nivå om en mer nøyaktig vurdering av verdien på norske mineralforekomster. Nå foreligger rapporten fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Tallenes tale

NGU-rapporten har tatt for seg kjente metallforekomster i Norge og beregnet verdien ”in situ”, altså der de ligger i berget.

Undersøkelsene har tatt hensyn til kvalitet og mengde av viktige forekomster med økonomisk interessante metaller. Beregningene er basert på prisene ved verdens metallbørser i april i år.

Oversikten viser at jern- og titanmalmer alene har en verdi på 1224 milliarder kroner med Sydvaranger Gruve og Rana Gruber som norske malmlokomotiv.

Forekomster av kobber knyttet til edelt metall er beregnet til 25 milliarder kroner. Her ligger de største kjente verdiene i Nussir-forekomsten i Kvalsund kommune i Finnmark, i tillegg til kobber-gull-mineraliseringen i Biddjovagge i Kautokeino.

Basemetaller, som blant annet kobber, sink, bly og nikkel, er prisvurdert til 117 milliarder kroner, spredt over en lang rekke forekomster i Norge.

En gruppe spesialmetaller; niob, cerium, lantan, yttrium, neodym og beryllium, er i den nye rapporten prisfastsatt til 22 milliarder kroner.

Historiske malmfelt


Oversikt over metallforekomstene i Norge, slik de er dokumentert i 2012.

- Vi har ikke vurdert verdien av mulige forekomster som kan finnes på større dyp i historiske malmfelt, ei heller av flere store forekomster som er kjent, men ikke godt nok dokumentert når det gjelder tonnasje og gehalter.

- Trolig er det et betydelig potensial her, sier seniorforsker Ron Boyd ved NGU.

Han påpeker at verdiene som kan realiseres i en framtidig gruvedrift i de enkelte forekomster avhenger av både driftsforhold, oppredningsteknologi og framtidige prisvariasjoner.

Boyd mener at rapporten ikke inneholder store overraskelser, men han ønsker likevel at rapporten blir revidert med jevne mellomrom for å sikre en oppdatert dokumentasjon av både kjente forekomster og nye funn. På den måten blir også virkningen av endringene i metallpriser kartlagt.

- I løpet av høsten kommer vi med en rapport om verdier av industrimineralforekomster. Det gjelder blant annet kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt. Også her snakker vi om betydelige beløp, fastslår Boyd.

Uttak av byggeråstoffer som grus og pukk, utvinning av kull på Svalbard, samt natursteinproduksjon av for eksempel eksportsuksessen larvikitt, blir omtalt i andre rapporter i løpet av året.

Den norske bergindustrien solgte i fjor 94 millioner tonn mineralske råstoffer til en samlet verdi av 12,4 milliarder kroner.

Senere i høst legger vi fram tilsvarende verdivurderinger for industrimineraler, som kalkstein, olivin og kvarts, og for byggeråstoffer og naturstein.

- Tallene her er også betydelige, fastslår Boyd.

Referanse:

Boyd m.fl.: Mineral- og metallressurser i Norge: ”In situ” verdi av metallforekomster av nasjonal betydning (pdf), NGU-rapport nr. 2012.048.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

UiT Norges arktiske universitet

Utbredelsen av havisen har variert helt i takt med raske klimaendringer gjennom de siste 90 000 årene.

Norges forskningsråd

Mange unge havner allerede tidlig i 20-årsalderen utenfor utdanning og arbeidsliv.

Norges Handelshøyskole

Denne våren gikk mer enn 57 000 nyutdannede fra skolebenken til et arbeidsmarked med den høyeste ledigheten på ti år. Dette kullet har dårligere muligheter til å komme inn på rett karrierevei.

Siste fra forskningsmiljøene

Norsk institutt for naturforskning (NINA)

En ny film gir et innblikk i dyrelivet i skogen, bare noen kilometer fra hovedstaden.

Handelshøyskolen BI

Les hva som skjedde da foreleseren kuttet ut matteforelesningene og erstattet dem med video og undervisning i grupper.

De nasjonale forskningsetiske komiteene

Forskarar innen ulike fagfelt som har gjenteke sentrale studiar, har stort sett fått andre resultat enn originalen. Kva er verdien av forsking som ikkje lèt seg reprodusere?

Trolig må du skylde på helt andre ting enn melkesyre når beina ikke vil løpe intervaller lenger. Melkesyre kan til og med beskytte beina mot å stivne tidligere.

Europas største stikkveps forsvant for 100 år siden. Nå vender den tilbake.