Fem år etter at de ble syke er andelen sysselsatte i gruppen tidligere kreftsyke menn like høy som i befolkningen ellers. Blant kvinner er tallene litt lavere.
Dette viser en undersøkelse ledet av professor Steffen Torp ved Høgskolen i Vestfold. Han mener det er første gang en undersøkelse avdekker at en så høy andel av dem som overlever kreft er tilbake i arbeid.
– Året før de fikk kreftdiagnosen var 94 prosent av mennene i arbeid. Fem år seinere er andelen i arbeid 77 prosent. Dette er så å si likt med kontrollgruppen.
– For kvinnene er tallene 87 prosent og 69 prosent, som en reduksjon i sysselsetting som er høyere enn i kontrollgruppen, sier Torp.
Andre faktorer viktigere en
For overlevende menn er det de med lungekreft som hadde den største nedgangen i andel sysselsatte, mens menn med hudkreft faktisk hadde en mindre nedgang i sysselsettingsgraden enn kontrollgruppen.
Sosiodemografiske faktorer som utdanning og inntekt har mer å si for sysselsettingsgraden enn selve kreftdiagnosen, ifølge studien.
Forskerne fant at både for de kreftsyke og for kontrollgruppen var faktorer som lavere alder, høyere utdannelse, høyere inntekt og det å være ansatt eller selvstendig næringsdrivende i 1998 alle faktorer som gjorde det mer sannsynlig at man var i arbeid i 2004.
– I begge gruppene var det dessuten slik at det å leve sammen med partner og barn også økte sannsynligheten for at man fortsatt var i arbeid, sammenlignet med enslige uten barn.
– Medlemmer av kontrollgruppen som hadde mer enn 30 sykedager i 1998 var i betydelig mindre grad i jobb i 2004 enn medlemmer uten sykefravær. Omtrent samme forhold gjør seg gjeldende blant de kreftrammede.
– Den eneste vesentlige forskjellen mellom gruppene er med andre ord om de var i jobb i 1998 og om de hadde en udefinert familiestatus, sier Torp.
Litt færre kvinner er i jobb
I motsetning til hos kontrollgruppen og hos mennene så det ikke ut til å være noen sammenheng mellom kvinnenes familiesituasjon og sannsynligheten for at de fortsatt var i arbeid i 2004.
En mann får strålebehandling mot kreft. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Blant kvinnene var det mindre sammenheng mellom høy inntekt, det å være selvstendig næringsdrivende eller å ha barn og sannsynligheten for å være i arbeid fem år etter en kreftdiagnose.
Høyere utdannelse økte derimot muligheten for at man fortsatt er i jobb.
Forskjell på typer kreft
– For menn reduserer lungekreft, endetarmskreft og andre typer kreft sannsynligheten for at man er i arbeid fem år etter diagnosen. Menn med hudkreft eller testikkelkreft var imidlertid i arbeid i høyere grad enn menn i kontrollgruppen.
– Kvinner med brystkreft, livmorhalskreft og andre kreftformer var i mindre grad i arbeid fem år etter diagnosen, sammen med kvinner med kreft i eggstokkene, sier Torp.
Det ser likevel ut til at hvilken form for kreft man har hatt betyr forholdsvis lite for om man fortsatt var i arbeid i 2004, sammenlignet med sosiodemografiske og arbeidsrelaterte forhold.
Annonse
Både for menn og kvinner forklarer sosiodemografiske og arbeidsrelaterte forhold mer av nedgangen i kontrollgruppen enn blant de kreftrammede.
Inkluderende arbeidsliv en del av forklaringen
Forskerne mener avtalen om inkluderende arbeidsliv er en vesentlig del av forklaringen på at så mange kreftrammede fortsatte er i jobb fem år etter diagnosen.
– Det kan hende at muligheten for en lang sykmelding etterfulgt av en gradvis opptrapping av jobbingen bidrar til at flere kreftsyke kommer tilbake i arbeid i Norge sammenlignet med andre land der det er mye mer firkantete regler for sykmelding, sier Torp.
Forskerne understreker også at de ikke vet noe om utviklingen etter at de fem årene er gått.
Heltid og deltid gir seg utslag
Undersøkelsen viser altså at det å leve med partner og barn øker sannsynligheten for at menn er i jobb. Det samme gjelder ikke for kvinnene.
Forskerne forklarer dette med at i selv om både menn og kvinner bidrar til arbeidet på hjemmeplan i Norge, arbeider de fleste menn heltid, mens mange kvinner arbeider deltid.
– Dette mønsteret ser ut til å presse mennene tilbake i arbeid, mens det er mer sannsynlig at kvinnene gir opp deltidsstillingen sin, avslutter Steffen Torp
