Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer

– Bedriftshelsen trenger en reform

De fleste nordiske studier av helsefremmende arbeidsplasser er mer opptatt av hvordan den enkelte medarbeider må endre sin egen atferd enn at arbeidet og arbeidsplassen bør endres.
26.12 2011 05:00


 

De fleste studiene handler også mer om å forhindre sykdom enn om å fremme helse i positiv forstand. Forskningen er dermed ikke i tråd med hva blant annet FN ønsker helsefremmende arbeid bør handle om.

Slik konkluderer Steffen Torp fra Høgskolen i Vestfold, Leena Eklund fra Universitetet i Trollhättan og Stefan Thorpenberg fra Nordic School of Public Health i Göteborg etter å ha undersøkt innholdet av 116 helsefremmende studier foretatt i nordiske bedrifter.

Sverige førende i Norden

For å finne ut hva som faktisk finnes av forskning på feltet søkte forskerne i ulike databaser etter undersøkelser som ble definert som helsefremmende og som var gjennomført i arbeidslivet.

Av totalt 116 studier var kun 10 prosent norske, mens Sverige og Finland bidro med 40 prosent hver.

– Blant 33 studier som hadde gjennomført endringstiltak i bedrifter, såkalte intervensjonsstudier, var andelen svenske studier langt høyere enn andelen finske, forteller førsteamanuensis Steffen Torp.

– Av intervensjonsstudiene fokuserte 46 prosent på endring av livsstil og 40 prosent på psykososiale faktorer.

Mest opptatt av røyking og kosthold

FN ønsker at helsefremmende arbeid bør skje der folk lever, arbeider og bor, og at man fokuserer mer på miljømessige forhold (settings approach)og helsefremmende politikk enn på endring av individers livsstil.

To tredeler av studiene benyttet det forskerne kaller non-settings approach. Dette er studier som ikke har som mål å endre selve arbeidsplassen men tar for seg arbeidstakernes egen helserelaterte atferd som for eksempel røyking, kosthold og fysisk trening.

Avslapping og meditasjon for å mestre stress på jobben inngikk også i denne gruppen. De aller fleste av disse studiene benyttet kvantitative forskningsmetoder.

Litt under en tredel av undersøkelsene karakteriserer forskerne som undersøkelser som ser på samspillet mellom arbeidstaker og arbeidsmiljø. 

– De fleste av disse undersøkelsene hadde psykososiale forhold som indikatorer, men noen var også opptatt av det fysiske og kjemiske arbeidsmiljøet, presiserer Torp videre

– Som regel favnet disse studiene relativt bredt med tiltak innen flere områder, og arbeidstakerne var aktivt med på å bestemme hva som skulle settes i verk av tiltak.

Målsettingen med tiltakene var i hovedsak å endre selve arbeidsplassen, og ikke bare endre de ansattes atferd på eller utenfor jobben. Både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder ble brukt i disse studiene.

Fem studier hadde som mål å endre selve arbeidsplassen og dens betydning for helsen til de ansatte.

– Dette ble imidlertid gjort med regelstyring ovenfra og ikke som et samarbeid mellom ansatte og ledelse. 

– Eksempler på slike studier er hvordan man kan forebygge sykefravær gjennom å endre reglene for sykemelding, eller gjennom redusert arbeidstid. 

Ingen av disse studiene brukte kvalitative forskningsmetoder.

Lite myndiggjøring av arbeidstakere

Blant intervensjonsstudiene var det ifølge forskerne få som var opptatt av at ansatte skulle få mer å si over egen arbeidssituasjon og arbeidsrelaterte helse. 

– Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det viktig at folk får anledning til å bestemme over eget liv slik at de kan ta gode valg for å fremme sin egen helse, påpeker Torp derfor. 

Forskerne bak denne studien var spesielt opptatt av om studiene handlet om slik myndiggjøring. De fant altså at bare 12 av 133 studier var særlig opptatt av dette forholdet.

Behov for mer og bedre forskning

Forskerne konkluderer med at den nordiske forskningen på helsefremmende arbeid ikke skiller seg nevneverdig fra tradisjonelt forebyggende arbeid i arbeidslivet, og at en uforholdsmessig stor del av forskningen handler om livsstilsendring mer enn arbeidsmiljøarbeid. 

De hevder derfor at det er behov for mer teoribasert forskning etter de retningslinjene FN har gitt for helsefremmende arbeid, og at dette er nødvendig for at helsefremmende arbeid skal bli betraktet som en egen akademisk disiplin.

– Innenfor arbeidsplassbasert helsefremmende arbeid er det spesielt behov for studier som involverer arbeidstakere i forskningsprosjekter. De bør ha som mål å endre selve arbeidet eller arbeidsplassen og ikke bare arbeidstakernes atferd, konkluderer Torp.

– Gjennom slike typer prosjekt vil arbeidstakere kunne myndiggjøres slik den norske arbeidsmiljøloven legger vekt på. Først da vil forskningen bidra til helsefremmende arbeid slik det defineres av WHO: En prosess som gjør individer i stand til å ta kontroll over helsens årsaker og med det deres egen helse.

Forskerne er usikre på om forskningen gjenspeiler praksis for helsefremmende arbeid i arbeidslivet.

Dersom det er slik at praksis ligger nærmere opp til WHOs definisjon av helsefremmende arbeid enn forskningen gjør, bør det etter forskernes mening initieres nye forskningsprosjekt basert på etablert praksis samtidig som at mindre aksjonsorienterte prosjekter bør publiseres i vitenskapelige tidsskrift.

Referanse:

Torp, Eklund & Thorpenberg: Research on workplace health promotion in the Nordic countries: a literature review, 1986–2008Global Health Promotion, September 2011 vol. 18 no. 3 15-22, doi: 10.1177/1757975911412401.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse