Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Lillehammer - Les mer
I entreprenørskapsopplæringen får elevene jobbe mer kreativt enn i den vanlige undervisningen. Dette bidrar til økt læringsutbytte og høyere karakterer, ifølge ny forskning.

Elevbedrift øker læringsutbyttet for elever med særlige behov

Som en av elevene forklarer det: «Vi gjør noe med … eller hva skal jeg si da? Vi gjør noe anna.»

10.5 2016 04:00

Elever med særlige behov har flere utfordringer i skolen sammenlignet med andre elever. Behovene kan variere, men har ofte sin årsak i ulike lærevansker som syns- og hørselshemming, dysleksi, ADHD-problematikk og konsentrasjonsvansker.

Så hvordan virker entreprenørskapsopplæringen for denne gruppen? 

Forsker og pedagog Hege Merete Somby har nylig undersøkt dette, blant elever i ungdomsskolen. 

Og ting tyder på at det både gir økt læringsutbytte og høyere karakterer i norsk og matte. 

At karakterene forbedres, kan ha en sammenheng med måten elevbedriftene er organisert på.

Ifølge Somby faller organiseringen sammen med disse elevenes måte å lære på. For eksempel den tette koblingen mellom teori og praksis, organisering i blanda grupper og engasjerte lærere som veileder og støtter elevene i arbeidsprosessen.


- Entreprenørskap i utdanningen er et politisk prioritert område som skal implementeres på alle nivåer i skolen, fra barneskole til høyere utdanning, sier Somby som er stipendiat ved Høgskolen i Lillehammer. (Foto: HiL)

Politikerne har forhåpninger

– Entreprenørskap i utdanningen er et politisk prioritert område som skal tas inn på alle nivåer i skolen, fra barneskole til høyere utdanning, sier Somby som er stipendiat ved Høgskolen i Lillehammer.

Politikernes motivasjon for entreprenørskap er i stor grad økonomisk. De vil skape arbeidsplasser og ønsker økonomisk vekst basert på innovative og kreative mennesker som er i stand til å se nye muligheter og gjøre noe med dem.

Samtidig har politikerne en forventning om at entreprenørskap i utdanningen kan gi økt motivasjon og læringsutbytte hos elevene gjennom en praktisk tilnærming i opplæringen.

Elever med særlige behov har ofte lavere karakterer, mindre motivasjon, lavere selvtillit og selvoppfatning. De har også en høyere frafall enn sine medelever.

Lærer å starte og drive en bedrift

Somby har sammenlignet elever med særlige behov, de som deltar i elevbedrift og de som ikke deltar, og hun har sett på forskjellene dem imellom.

Dette har hun gjort ved å analysere data fra en større spørreundersøkelse utført av Østlandsforskning og NIFU, i tillegg til at Somby sel har intervjuet lærere og elever på utvalgte ungdomsskoler på Østlandet om hvordan de opplever elevbedriften.

I Norge er elevbedrift den metoden som flest lærere og elever forbinder med entreprenørskap i utdanningen.

Elevbedrift organiseres gjerne på samme måte som et prosjektarbeid der elevene jobber i grupper. Dette kan variere i tid og omfang fra skole til skole.

I elevbedriftsperioden lærer elevene å starte, drive og avvikle en bedrift med utgangspunkt i et produkt eller en tjeneste.

Noen bedrifter lager produkter for salg, for eksempel «The Hacklers» som hekler mobillommer, andre velger å fokusere på aktiviteter, som «Filmrullarane», en bedrift som tilbyr seniorkino.

Opplever ikke Elevbedrift som skole

Ifølge undersøkelsen har ikke elevbedrift noen innvirkning på den generelle skolemotivasjonen eller arbeidsinnsatsen til elevene med spesielle behov.

– Elevene synes det er gøy og forteller at de lærer mye, men det smitter ikke over på den generelle skolemotivasjonen, sier Somby.

Noe av forklaringen på dette er ifølge Somby at det kan være slik at elevene ikke opplever elevbedriftsperioden som skole.

Som en av dem forteller:

«Det at vi er kreative og at det er litt annerledes enn å sitte og gjøre lekser, liksom. Vi gjør noe med … eller hva skal jeg si da? Vi gjør noe anna.»

Noen av elevene opplevde likevel at perioden ga dem mestringsopplevelser som den vanlige skoledagen ikke var i stand til, både fordi de jobbet praktisk og fikk bruke talenter de allerede hadde.

Dette gjaldt imidlertid ikke alle elever.

Elever som i utgangspunktet er avhengig av faste rammer og en strukturert skolehverdag, syntes denne perioden var krevende, og elever som hadde konsentrasjonsvansker eller vansker knyttet til atferd, kunne bli gående uten å aktivisere seg.

Referanser:

Johansen, V. & Somby, H.M. Does the «Pupil Enterprise Programme» Influence Grades Among Pupils With Special Needs?, Scandinavian journal of Educational Research, 2015. 

Johansen, V., & Mathisen, T. Entreprenørskap i utdanningen og oppnåelse av læringsmål, Østlandsforskning, 2012

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord