Vi mister mange evner med alderen – blant annet spedbarnets uovertrufne evne til å oppfatte berøring.

Babyer er bedre til å oppfatte berøring

Spedbarn på fire måneder er flinkere til å merke berøring enn både voksne og babyer på seks måneder.

8.11 2015 05:00

Hvis du kiler din nyfødte baby under foten, oppfatter det lille mennesket berøringen på en annen måte enn voksne.

Ny forskning fra tre store britiske universiteter tyder på at spedbarn på opptil fire måneder ikke kobler berøringen sammen med verden omkring dem. Resultatene er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Current Biology.

– Studien viser at utviklingen er veldig kompleks, og at spedbarn ikke nødvendigvis blir flinkere til å løse alle oppgaver. Det snur litt opp-ned på forestillingen om hva utvikling er, sier Peter Krøjgaard, professor i psykologi ved Aarhus Universitet.

Han forsker til daglig på barns utvikling av episodisk hukommelse og spedbarns oppfatning av den fysiske verden.

Klarer seg bedre enn voksne

I den nye studien har forskerne testet evnen til å identifisere berøring hos 17 babyer på 4 måneder og 13 på 6 måneder.

Det gjorde de ved å kile babyene under føttene. Først mens beina ikke var krysset, og deretter når de var det.

– Når voksne skal avgjøre om det er venstre eller høyre bein som berøres, viser noen studier at det er vanskeligere når de er i kryss. Det samme gjelder armer, forteller Peter Krøjgaard.

Det gjelder også babyer på seks måneder, viser den nye studien. Spedbarn på fire måneder gjør ikke flere feil når beina er krysset. De yngste klarer altså oppgaven bedre.

Kobling til verden

Ifølge de britiske forskerne tyder studien på at evnen til å koble berøring til verden utvikles fra man er null til seks måneder gammel.

Hvis man ikke lærer det da, lærer man det antagelig aldri. Tidligere forskning viser at voksne som har vært blinde fra de var null til to år, har samme mønster som spedbarn.

– Det ser ut til å være en sensitiv periode for utviklingen av bruken av peilemerker i omgivelsene – nemlig de første seks månedene. Denne utviklingen er betinget av at barnet har visuell adgang til verden, understreker Krøjgaard.

Må læres

Victoria Southgate, som er førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved Københavns Universitet, er enig i at den nye studien er interessant. Men av den omvendte årsaken, kunne man nesten si.

– Studien viser at spedbarn må lære å forstå posisjonen til lemmene sine etter fødselen. Det er et godt eksempel på læring etter fødselen, selv om mange tror det er noe vi er født med, sier hun.

Hun er også ansatt ved Center for Brain and Cognitive Development ved Birkbeck University i London. Dermed er hun også kollega av forskerne som står bak den nye studien.

Forskningen gir ny kunnskap om hvor mye vi egentlig lærer etter at vi er født, mener hun.

– Det forteller oss at mange fundamentale evner, i dette tilfellet forståelse av forholdet mellom kropp og rom, læres gjennom erfaringer og interaksjon, snarere enn å være innebygget fra fødselen, sier hun.


Når noen berører foten til en nyfødt, kobler det antagelig ikke følelsen til omverden. Spedbarn på fire måneder tar ikke feil av hvilken fot det har blitt berørt på, selv om de har kryssede bein. Det gjør de fleste voksne.

Utvikling handler også om å miste evner

Ifølge Peter Krøjgaard bidrar forskningen til å snu om på forestillingene våre om hva menneskelig utvikling er.

– Vi forbinder typisk utvikling med tilegnelse av evner – altså at voksne klarer alle mulige oppgaver bedre enn barn. Men i dette tilfellet ser det altså nettopp ikke slik ut, sier Krøjgaard.

Ifølge Victoria Southgate kan man likevel tolke studien som at de eldste barna er flinkest. De blir imidlertid narret av forskernes triks.

– Det at yngre spedbarn klarer seg bedre, lyder spennende, men de eldre babyene forholder seg til mer informasjon, og derfor er de mer mottakelige overfor trikset med de kryssede føttene. Så det handler ikke om at de yngre barna forstår mer. De forstår mindre, og derfor klarer de seg bedre, sier hun.

Kan skille ut språklyder

Peter Krøjgaard forteller at tidligere studier av nyfødtes evne til å høre forskjellige nyanser i språk har vist samme mønster.

– Barn under om lag ti måneder er flinkere enn større barn og voksne til å skille såkalte fonemer, som er de minste lydenhetene i språket, forteller han.

Kanadiske forskere, med psykologiprofessor Janet Werker i spissen, har undersøkt dette.

For eksempel er forskjellen mellom noen subtile t- og d-lyder tydelige for innfødte indianere, mens det er vanskelig eller umulig å høre for voksne med engelsk som morsmål.

Det undersøkte forskerne med det som kalles «head-turn paradigm», hvor barna presenteres for en serie fonemer i en høyttaler på venstre eller høyre side.

På et tidspunkt byttes lyden ut, og hvis barna registrerer det, vil de vende hodet mot lydkilden.

Frem til barnet er omkring ti måneder, kan det typisk skille alle de fonemene som er kjent fra hele verden.

– Omkring timånedersalderen endres denne «verdensåpenheten»: Barnet tuner inn på det morsmålet det har, og mister evnen til å høre forskjell på distinksjonene som ikke inngår i morsmålet, forklarer Krøjgaard.

Mister evner for å fungere i verden

Den nye studien av berøring kan altså, ifølge Peter Krøjgaard, betraktes som et nytt eksempel på et tankevekkende mønster: At vi noen ganger mister evner for å kunne fungere best mulig i verden.

Han forteller at det i hjernene til spedbarn skjer en eksplosjon i antallet nerveforbindelser.

– I løpet av de første årene skjer det samtidig en beskjæring av noen av de forbindelsene vi ikke trenger – litt som når gartneren beskjærer et tre. Det virker kanskje paradoksalt, men er altså helt normalt, forklarer han.

Den prosessen kan være noe begrenset hos barn som senere utvikler en autismespektrum-forstyrrelse.

– De har større hjerner og flere forgreninger i hjernen, men det er altså ikke nødvendigvis en fordel. Noen undersøkelser tyder på at personer med autisme kanskje ikke mister evnen til å skille fonemer, forteller han.

Referanse:

Jannath Begum Ali, Charles Spence og Andrew J. Bremner: Human infants’ ability to perceive touch in external space develops postnatally. Current Biology, oktober 2015). DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2015.08.055. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord