Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) - Les mer
Dersom terapeuten mener at forholdet mellom han eller hun og klienten er bedre enn det klienten syns, så er utsiktene til å bli bedre veldig dårlig, viser en ny doktorgradsavhandling.

Bedre behandling når ungdommen føler at relasjonen til terapeuten er god

..men terapeutene feiltolker ofte hva ungdommene opplever, og det kan føre til at traumebehandlingen blir dårligere.

 

29.10 2015 05:00

– Et godt forhold mellom terapeut og klient har vist seg å være en viktig forutsetning for at traumatiserte ungdommer blir bedre av behandlingen, forteller forsker Silje Mørup Ormhaug.

Hun er er doktorgradsstipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og forsker på behandling av traumatiserte barn og unge.

Forholdet mellom behandler og den som får behandling blir ofte kalt en terapeutisk allianse.

Forskning de siste 20 årene viser at kvaliteten på denne alliansen vil påvirke behandlingsresultatet uavhengig av både behandlingsmetode, type vansker klienten har og hvor gammel han eller hun er.

Svarer ulikt

I arbeid med barn og unge er det vanlig å se den terapeutiske alliansen som bestående av det emosjonelle båndet på den ene siden – altså hvor godt ungdommen liker terapeuten, og på den andre siden – hvordan klienten jobber med oppgavene som gis i behandlingen, og om hun eller han er enig i at dette er gode oppgaver.


Terapeutene er langt fra så gode til å oppfatte hva ungdommen syns om alliansen som de ofte tror, sier Silje Mørup Ormhaug, doktorgradsstipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

– Terapeuter og forskere har alltid tenkt at barn og ungdommer vurderer den terapeutiske alliansen på den samme måten, men dette har blitt lite undersøkt. I studien vår fant et svarmønster som var annerledes enn terapeutenes, sier Ormhaug.

Hun påpeker at ungdommene ikke ser ut til å skille mellom det emosjonelle båndet og enighet om oppgavene. I stedet ser de disse faktorene under ett og oppfatter alliansen som enten positiv eller negativ.

– Det holder ikke at terapeutene er hyggelig og grei for å skape en god allianse. Han eller hun må også tilby en behandling og oppgaver som gir mening for ungdommene, sier Ormhaug.

Må se på begge sider av forholdet

I de fleste studier av forholdet mellom terapeut og klient har forskerne studert enten den ene eller den andre siden av relasjonen, altså enten terapeutens syn på hvor godt forholdet er, eller klientens.

– Men det er svært viktig å vite om terapeuten er i stand til å vurdere hvordan klienten opplever forholdet. Dersom de kan det, vil de også i noen grad kunne forutsi utfallet av behandlingen underveis, og tilpasse videre behandling deretter, sier Ormhaug.

I studien som Ormhaug er en del av, har forskerne derfor både undersøkt hvordan klienten vurderer forholdet til terapeuten sin og koblet dette til informasjon om hvordan den samme terapeuten tror at ungdommen vurderer forholdet.

Terapeutens magefølelse stemmer dårlig

Klarer så terapeutene å oppfatte hva ungdommene syns om alliansen?

– Her har vi dårlig nytt å melde. Terapeutene er langt fra så gode til å oppfatte hva ungdommen syns om alliansen som de ofte tror, forteller Ormhaug.

I tråd med tidligere studier finner forskerne at når ungdommene rapporterer om en god allianse, er det et signal om at de vil bli friskere i løpet av behandlingstiden. Men når terapeutene mener at alliansen er god, er det ikke alltid i samsvar med det ungdommen mener.

Det er dermed ikke gitt at klienten blir friskere selv om terapeuten mener at alliansen er god.

– Vårt materiale viser at når terapeuten tror at alliansen er bedre enn det klienten rapporterer, er det en sterk indikator på at denne ungdommen ikke vil bli bedre.

Ormhaug kan ikke forklare helt hvorfor. 

– Men en hypotese er at hvis terapeuten tror at vi har en god relasjon, men at det ikke stemmer, så tyder det på at terapeuten er dårlig til å tolke denne ungdommens signaler. Da kan terapeuten heller ikke justere behandlingsopplegget slik at det passer bedre. Kanskje blir resultatet at de presser for hardt og går for fort fram i behandlingsopplegget, sier forskeren.

Undervurderer hvor fornøyde klienten er

Stort sett er det likevel slik at terapeuten tror at ungdommene er mindre fornøyde enn de faktisk er.

– Dette kan også skape problemer. Igjen har vi bare hypoteser. Men det kan for eksempel hende at terapeuten ikke tør å ta i bruk utfordrende oppgaver hvis de vurderer alliansen som dårlig, sier Ormhaug.

Det at terapeuter ofte mistolker hvor fornøyde klientene er med behandlingen stemmer overens med tidligere forskning. At de heller ikke kan forutsi hvem som blir bedre av behandlingen, er derimot nytt.

– Tidligere har vi tenkt at barn vil ha problemer med å rapportere om hvordan de oppfatter den terapeutiske alliansen, og vi har derfor tatt utgangspunkt i terapeutens vurderinger. Resultatet av studien vår viser at dette ikke er noen god idé. Derfor anbefaler vi at de ikke stoler utelukkende på sin egen oppfatning. Terapeutene bør i stedet undersøke hva ungdommene føler underveis i behandlingen og justere behandlingen etter disse tilbakemeldingene, sier Ormhaug.

Referanse:

Ormhaug, S. M., Shirk, S. R., & Wentzel-Larsen, T. (2015). Therapist and client perspectives on the alliance in the treatment of traumatized adolescents. European Journal of Psychotraumatology, 6. doi:http://dx.doi.org/10.3402/ejpt.v6.27705

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse