Saken er produsert og finansiert av Fafo - Les mer
Mer enn halvparten av barne- og ungdomsarbeidere jobber i barnehager. Det varierer imidlertid sterkt hvor mye vekt barnehagelederne legger på fagbrev ved ansettelser.

Barne- og ungdomsarbeidere dropper fagbrevet

Utdanningen er populær, men mange av dem som velger barne- og ungdomsarbeid på videregående forsvinner til påbyggingsfag. - Fagbrevet må gjøres mer attraktivt, mener forskere. 

12.10 2014 05:00

Helse- og ungdomsarbeiderfaget er et av de mest populære fagene innen videregående opplæring.

Men frafallet på veien mot fagbrev er stort. Stadig færre velger lærlingveien. I stedet velger ungdommene påbygging til studiekompetanse.


Mona Bråten, statsviter i Fafo.

Fafo-forskerne Mona Bråten og Anna Hagen Tønder har nå samlet kunnskapen vi har om hvordan elevene i det relativt unge faget barne- og ungdomsarbeid har det og hvordan de tas imot i arbeidslivet. 

Gjennomgangen viser at det er store forskjeller i bruken av fagkompetansen, og at interessen for fagarbeidere er vidt forskjellig mellom kommuner og i en viss grad også mellom fylkene.

De fleste jobber i barnehager, der andelen barne- og ungdomsarbeidere var 12 prosent i 2010.

– Noen arbeidsgivere satser systematisk på fagarbeidere, mens andre bare tar inn ufaglærte. I private barnehager er barne- og ungdomsarbeiderne så godt som fraværende. Hvordan dette påvirker arbeidsmiljø og kvaliteten på arbeidet vet vi ennå ikke, forteller prosjektleder Bråten.

Stort frafall

Om lag halvparten av elevene fra barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 går videre til påbygg. Under tre av ti begynner rett i lære, ifølge en Nifu-rapport.


Anna Hagen Tønder, siviløkonom og forskningskoordinator i Fafo.

For dem som tar fagbrev, velger dessuten mange påbygging for å ha muligheten til høyere utdanning. Ikke alle lykkes med disse ambisjonene.

–– Mange som begynner på påbygging stryker. Og mange som hadde tenkt å starte på høyere utdanning, begynner ikke likevel. For helsefagarbeiderne kan det være at de har for svake karakterer, for barne- og ungdomsarbeiderne er det trolig andre forhold som spiller inn, sier Hagen Tønder.

Har lyst til å jobbe med barn og unge

Hvorfor fagbrevet er såpass lite ettertraktet har forskerne ennå ikke svar på. Men det ser ikke ut til at liten interesse eller mangel på lærlingplasser kan være den eneste årsaken. 

Fafo-forskernes tror elevenes vurdering av hvilke muligheter de har i arbeidsmarkedet med et fagbrev påvirker valgene, samtidig som høyere utdanning anses for å gi langt bedre muligheter i arbeidsmarkedet. 

For 85 prosent av de fagutdannede venter det arbeid i barnehager, skoler eller SFO-ordningen (tall fra 2012). At denne sektoren i liten grad er tilpasset fagutdanningen spiller trolig også inn. Den er preget av en stor andel midlertidige stillinger og deltidsstillinger.

Lov- og avtaleverket legger i liten grad opp til en myk overgang mellom utdanningen og fast arbeid for fagarbeiderne.

– Mange av dem vi har intervjuet sier at det er barn og unge de har lyst til å jobbe med. Kanskje er det bedre for dem å ta fagbrev, jobbe noen år, før de så eventuelt tar høyere utdanning. Men denne muligheten er det i liten grad lagt opp til i dag, forteller Hagen Tønder.

Kombinere fagbrev og høy utdanning

Den såkalte y-veien er i dag mest vanlig for ingeniører og teknikere. Y-veien er høyere utdanning for dem som har et relevant fagbrev, men som mangler studiekompetanse.

Fafo-forskerne ser gode argumenter for at en lignende ordning kan utvikles for barne- og ungdomsarbeidere.

– Vi kan på den måten gi elevene en enklere vei for å kombinere fagbrev med høyere utdanning. Fagbrevet ville sannsynligvis blitt mer attraktivt. Kanskje ville også læringsmiljøet blant elevene bli bedre om motivasjonen for å fullføre løpet med fagbrev var sterkere, sier Hagen Tønder.


Antall fagbrev etter prøveform (lærlinger, praksiskandidater, elever og totalt).

Skviset i midten

Barne- og ungdomsarbeiderfaget har en risiko for å komme i skvis mellom ufaglærte og høyt utdannede. Deres kompetanse kan bli lite brukt, i motsetning til sykepleierne, slik at de blir stilt på linje med personer uten fagutdanning.

Selv om barne- og ungdomsarbeiderne kun står i et slikt konkurranseforhold til ufaglærte, kan også lignende problemer ramme dem.

– Særlig barnehager kan være preget av flat struktur, der barne- og ungdomsarbeiderne gjør den samme jobben som ufaglærte. Fagarbeiderne vil da kunne oppleve at det var liten vits å ta et fagbrev, forteller Bråten.

– Helt generelt må personer med fagbrev ha en egen plass mellom ufaglærte og ansatte med høyere utdanning. Kompetansen deres må bli verdsatt og brukt. Uten en slik plass vil ikke faget være bærekraftig, utdyper Hagen Tønder.

Referanse

Mona Bråten og Anna Hagen Tønder. Barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet. Fafo-notat 2014:10.

Håkon Høst, m.fl. Yrkesutdanning eller allmennutdanning for sektoren? En undersøkelse av elever og lærlinger i Helse- og sosialfag. Nifu. Rapport 30/2012 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Kanskje er det bedre for dem å ta fagbrev, jobbe noen år, før de så eventuelt tar høyere utdanning.

Anna Hagen Tønder
forsker ved Fafo

Barne- og ungdomsarbeid

Barne- og ungdomsarbeid er en egen fagutdanning innen videregående opplæring.

I år er det tjue år siden faget ble lansert på norske videregående skoler.

Utdanningen kvalifiserer for arbeid i barnehager, barneparker, skoler, skolefritidsordninger, ungdomsklubber og kommunale etater. 

Rundt 8000 søker seg til faget (Vg1) hvert år.

Kvinneandelen på faget ligger på 90 prosent.

Flere tar fagbrev gjennom ordningen som praksiskandidat enn som lærling.

Gjennomsnittsalderen til nye fagarbeidere er derfor høy – 33 år i 2012.

Antall tilsatte med barne- og ungdomsarbeiderfaget i barnehagene har økt med 2900, noe som også tilsvarer om lag 2 prosent. Tallene viser at andelen med barne- og ungdomsarbeiderfag har økt fra 13 til 15 prosent de siste årene.

Kommunale barnehager har 18 prosent tilsatte med barne- og ungdomsarbeiderfag, mens private barnehager har 10 prosent

Kilde: Fafo, Utdanningsspeilet 2014 

Dette gjør en barne- og ungdomsarbeider

  • Planlegging, ledelse, gjennomføring og evaluering av pedagogiske aktiviteter for barn og unge.
  • Tilrettelegging for lek og fysisk aktivitet med utgangspunkt i den enkeltes funksjonsnivå og livssituasjon.
  • Anvendelse av forming, sang, lek, musikk, litteratur og drama i det daglige arbeid.
  • Kommunikasjon med mennesker med ulik kulturell bakgrunn, livssyn og sosial status.
  • Samarbeid med barn og unge, foresatte, kolleger og andre samarbeidspartnere.
  • Grensesetting, konfliktløsing og å være en tydelig voksenmodell.