Collin-Hansen har analysert lovverket som regulerer skolens, foreldrenes og barnevernets ansvar i doktorgradsarbeidet sitt, og mener systemet kan gjøre barna til tapere.

- Regelverket tar utgangspunkt i en normalsituasjon hvor skolen tilbyr et undervisningsopplegg og foreldre sørger for at barna får den opplæring de har plikt og rett til.

- For de fleste fungerer systemet etter hensikten, men dessverre er det en del foreldre som ikke klarer å ta dette ansvaret, og barna uteblir fra skolen.

- Da har myndighetene begrensede virkemidler å stille opp med, sier Collin-Hansen, som mener dette samfunnsproblemet har blitt skjøvet under teppet.

For lite samordning

Collin-Hansen har lang erfaring som jurist innen barnerett, og hun har nå spesielt sett på barnets rett til opplæring og vern mot marginalisering i skolen.

Barneloven, opplæringsloven og barnevernsloven skal sikre barnas rettigheter på dette området, men Collin-Hansen mener det sektorbaserte systemet er en kilde til bekymring.

- Dagens situasjon preges av for lite samordning og systemet forutsetter at voksne, primært foreldrene og læreren, men i noen tilfelle også barnevernet, tar et personlig ansvar for barnets opplæring, sier hun.

- Det tillater at hver av de voksne på sin kant kan trekke seg unna. Barna som virkelig har behov for et regelverk som fungerer, snakker vi ikke om og de faller lett mellom alle stoler.

Sårbare

Det føres ikke landsstatstikk over hvor mange som faller ut av grunnskolen i lengre perioder, men Collin-Hansen mener det er flere forhold som tyder på at dette er mer utbredt enn man liker å tenke på.

Barnevernssaker viser at barn kan ha store hull i skolegangen uten at dette har blitt gjort noe med. På bakgrunn av data fra PISA-undersøkelsen fra 2000 antydes det et skjult frafall i grunnskolen på opp mot 10 prosent.

Collin-Hansen viser også til at når så mange som 30 prosent faller ut av videregående skole, så kan man gå ut fra at dette har en viss sammenheng med et stort fravær på lavere trinn.

Flykter

- Selv om de fleste barn vil gå på skolen for å få og møte venner, er det altså en del som likevel forsvinner. Det kan ha flere grunner.

- Noen “flykter” for å beskytte seg mot nederlag faglig eller sosialt. Noen definerer seg ut av fellesskapet i skolen og søker spenning andre steder, og noen har problemer hjemme som gjør at de ikke kommer seg på skolen, sier Collin-Hansen.

Rundt 100 000 barn i Norge har psykisk syke foreldre og mellom 100 000 og 200 000 har foreldre med rusproblemer.

Collin-Hansen presiserer at det ikke nødvendigvis betyr at barna uteblir fra skolen, men at det kan gå utover barnas utbytte av undervisningen og betyr at foreldrene kanskje ikke kan stille opp for dem i forhold til skolen.

- Det gjør i seg selv at barnas rettstilling blir sårbar. Lovverket og samarbeidet mellom hjem og skole synes å fungere best i forhold til ressurssterke foreldre som har veltilpassede barn, sier Collin-Hansen.

Slag i luften

Barneloven pålegger foreldre å sørge for barnets opplæring, men barneloven har ingen sanksjoner ved brudd på pliktene overfor barnet. Her viser forarbeidene til barnevernloven og straffelovens regler.

Opplæringsloven gir barna opplæringsplikt og skolen ansvar for å tilby et tilpasset opplegg. Dersom foreldrene holder barna ulovlig hjemme kan de ilegges bøter, men denne paragrafen benyttes sjelden, i følge Collin-Hansen.

- Det er enkelte eksempler på at langvarig uteblivelse fra skolen har blitt meldt til politiet som brudd på opplæringsloven, men det har også vist seg at bøter ikke nødvendigvis fører til endring, men blir et slag i luften, sier Collin-Hansen.

Hun har også inntrykk av at skolens kontroll over fravær ikke er så grundig.

Straffehjemmelen kan heller ikke brukes hvis barnet uteblir fra skolen uten at foreldrene står bak. Da må barnet motiveres til å komme tilbake.

Barnevernet må tidligere inn

En løsning som har vært diskutert, er å samle lovverket i større grad og sikre et felles kunnskapsgrunnlag for dem som har ansvar for barnet.

Collin-Hansen mener det viktigste er å gjøre disse tre lovverkene bedre kjent for de som har med barn å gjøre, slik at hver av de tre partene både kjenner sine egne og de andres fullmakter.

- Lærerutdanningen har i dag lite om barneloven og ingenting om barnevernloven, sier hun.

- Nyutdannede lærer har også utrykt ønske om bedre kompetanse i foreldresamarbeid. Dette er et kunnskapsbehov som det er grunn til å møte når lærerutdanningen skal revideres.

Samtidig mener Collin-Hansen at kunnskapen og bevisstheten om skolen hittil har vært lav i barnevernet, men at det her begynner å skje endringer.

Hun peker imidlertid på at barnevernet i dag har svake virkemidler til å gå inn når et barn uteblir fra skolen over lenger tid

Vanskelig vei tilbake

- Et problem er at barnevernets hjemler er mangelfulle når det gjelder svikt i “opplæringsomsorgen” alene, og at foreldrene dessuten kan motsette seg barnevernets bistand ved annen omsorgssvikt som ikke er så alvorlig at barnet kan fjernes fra hjemmet med tvang.

Hun mener barnevernet burde fått større ansvar for å sikre barnet hjelp fra andre voksne, hvis ikke foreldrene makter å følge det opp i skolen.

- En sterkere hjemmel i barnevernsloven kunne sørget for at støtteapparatet var der dersom man så at barn ikke kom seg på skolen, sier Collin-Hansen.

- Vi ser jo i dag gode resultater av for eksempel “leksehjelp” enten i regi av skolen eller frivillige organisasjoner. Det dreier seg i stor grad om å gi barna voksne forbilder i forhold til skolearbeid.

- Mye tyder på at de som først har falt utenfor skolen, har en vanskelig vei tilbake, og man er bekymret for at disse vil bli uføretrygdet i ung alder.