Økt fokus på tema- og prosjektarbeid kjennetegner Reform 97. Dette er arbeidsmåter som skal trene elevene til dagens moderne arbeidsliv.

Evner til å innhente og sortere informasjon, samt fremføre resultater i en gruppe, står sentralt. Problemene med de nye undervisningsmetodene fører blant annt til at lærerne fort havner på sidelinja.

- De må først og fremst lære seg å styre denne undervisningen, og ikke bare være passive tilskuere til det elevene gjør. Slik det fungerer i dag blir ikke elevenes læringsutbytte av denne undervisningen godt nok, mener forsker Wenche Rønning.

Mangler kompetanse

- En stor andel lærere sier at de mangler kompetanse på hvordan de skal undervise i tema- og prosjektarbeid. De er kastet ut på dypt vann uten å kunne svømme, sier Rønning.

Hun er en av tre forskere på prosjektet “Likeverdig skole i praksis”, og presenterte de foreløpige resultatene på en konferanse arrangert av programmet “Evaluering av Reform 97” i Oslo, 24. og 25. oktober.

Elevene får ikke det tilbudet om tema- og prosjektarbeid som læreplanen forutsetter, i følge de foreløpige resultatene. Prosjektet ledes av Nordlandsforskning.

Halvparten føler de ikke strekker til

Rundt halvparten av lærerne som er intervjuet i undersøkelsen sier at de ikke klarer å oppfylle læreplanenes intensjoner på dette området.

Når de ikke får dette til å fungere, underviser de tradisjonelt, og prioriterer sentralt fastsatt lærestoff og progresjon, fremfor en friere arbeidsmåte. Særlig gjelder dette på ungdomstrinnet. På de lavere trinnene går det bedre.

- Lærerne bryter ikke ned og analyserer målene i læreplanen slik at de klarer å tilrettelegge for et godt og systematisk tema- og prosjektarbeid. Det skjer derfor lite detaljert planlegging knyttet til tema- og prosjektarbeid, sier Rønning.

Behersker ikke den frie arbeidsmåten

- Dessuten behersker ikke lærerne den frie arbeidsmåten, hvor lærerrollen blir endret fra å være foreleser til å bli veileder, sier Rønning.

Hun mener mange lærere tolker den frie arbeidsmåten som en overgang fra en aktiv til en passiv lærerrolle, hvor lærerne bare skal tre inn når noe går galt, eller når eleven trenger hjelp. Når de skal evaluere elevenes arbeid, fokuseres det først og fremst på sluttproduktet, eller om elevene samarbeider godt eller ikke.

Hvis det ikke fungerer, forklarer mange lærere det med at elevene ikke er modne nok for denne arbeidsmåten.

Lærerne må lære seg å lære

Rønning mener tema- og prosjektarbeid er en svært viktig arbeidsmåte som ikke bør forkastes, selv om undersøkelsen viser at det er langt igjen før ting fungerer slik de bør.

- Det er stor enighet om at skolen må trene elevene i de ferdighetene tema- og prosjektarbeidet er ment å gi. Dette er ferdigheter som er nødvendige i et moderne arbeidsliv. Løsningen er heller å lære lærene hvordan de skal undervise i denne arbeidsformen. Dette kan skje gjennom lærerutdanningen, og gjennom etterutdanningskurs, sier Rønning.

Foreldre uten innflytelse

Samarbeidet mellom skole og hjem er et annet interessant tema i evalueringen. NOVA-forsker Thomas Nordahl har sett på dette feltet, og også her er resultatene nedslående.

Reform 97 slår fast at foreldrene skal ha reell innflytelse i skolens hverdag, men undersøkelsen viser at 75 prosent av foreldrene rapporterer om liten eller ingen dialog med skolen i forhold til læringsmiljøet.

- Det store flertall av foreldre følger godt opp sine egne barn i forhold til skolegang. Slik er foreldrene skolens forlengede arm. Men de har nesten ingen innflytelse i skolen, fastslår Nordahl.

Rundt ti prosent av foreldrene tør ikke å si fra om ting de ikke liker ved skolen, fordi de er redd det skal gå ut over barna.

Lærernes fordommer

Mange lærere uttrykker på sin side at foreldrene ikke har forutsetninger for å medvirke i skolen. Lærerne danner seg ofte ubevisste konstruksjoner av foreldre.

Dette skjer blant annet gjennom ting som blir sagt på foreldremøter, hva barna har på matpakka eller det elevene forteller om fritiden sin.

- Slik blir foreldrene lett kategorisert som “video og Grandiosa-familier” eller “de som går på kunstutstilling-familier”, forteller Nordahl.

- Foreldrestøtten av svært stor betydning

Undersøkelsen hans viser også at det arbeidet foreldrene legger ned hjemme i forhold til barnas skolegang, er av svært stor betydning for hvordan barn og unge selv opplever skolen.

- De foreldrene som gir god foreldrestøtte, får barn som har gode relasjoner til lærerne, og til andre barn i skolen. De får et mer positivt syn på skolen og trives generelt bedre. Dette skulle igjen tilsi at arbeidet med å knytte foreldrene nærmere til skolen, og få dem til å bidra mer, er svært viktig, sier Nordahl.

Les mer:

Forskningsrådet: Evaluering av Reform 97