Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Tidlig krøkes som likestilt skal bli

Skal man tenke likestilling mellom gutter og jenter allerede før de har sluttet med bleier? Ja, mener sosiolog og høgskolelektor Nina Rossholt. Hun vil ha en større bevissthet om likestilling og kjønnsroller i norske barnehager.
18.12 2003 07:00


“Er likestilling det samme som at Lars August og Rikke lager smykker sammen, eller er saken mer komplisert enn som så?”

Rossholt jobber ved Høgskolen i Oslo. Hun har skrevet HiO-rapporten “Barnehagen og førskolelærerutdanningen i et kjønns-, likestillings- og diskursperspektiv, et forprosjekt. Kunnskapsstatus og forslag til tiltak”.

Rapporten er skrevet på oppdrag av Barne- og familiedepartementet og er en gjennomgang av relevant litteratur på området.

Voksne overfører kjønnsroller

Førskolelærerutdanningen som institusjon trekkes inn for å belyse viktigheten av å se sammenhengen mellom profesjon og profesjonsutdanning, og Rossholt argumenterer for at betydningen av kjønn i barnehagen må bli et eget forskningsfelt. I dag gjøres det lite på dette området, og det arbeidet som blir gjort konkluderer med at voksnes oppfatning av kjønnsroller overføres til barna, selv om dette skjer ubevisst.

- I en studie som har tatt for seg praksishistorier i barnehagen, viser det seg at 80 prosent av historiene de ansatte har fortalt, er om gutter. Ingen sier at jentene er uinteressante. Det bare blir sånn, påpeker Rossholt.

- Men er det så viktig å tenke likestilling også når man diskuterer barnehagene?

- Ja, hvis likestilling er å se jenter og gutter, mer enn barn. Men barnet som perspektiv og begrep har så sterk status, vi snakker om hva barnet skal lære i stedet for at vi tematiserer at vi lever i et samfunn som har ulike forventninger til jenter og gutter. I tillegg må vi ta innover oss at dette samfunnet er mye mer komplekst enn da vi først begynte å snakke likestilling på 1970-tallet. Nå har vi mange gutteroller og mange jenteroller. Det er det viktig å være seg bevisst.

- Likestilling handler ikke om at jenter og gutter skal bli like, men at de skal få en lik stilling i samfunnet, påpeker Rossholt.

- Hva er den store forskjellen på gutters og jenters lek?

- Hovedinntrykket er at leken er mer likestilt ute enn inne. Ute domineres den gjerne av sykling og lek i sandkassen, og jenter og gutter gjør ofte de samme tingene. Men ett av funnene mine er at noen jenter er enda mer kreative i sin lek enn det guttene er, fordi leken deres er mer verbal og uttalt. Slik utvikler de gjennom leken en god språklig kompetanse. Denne tar de med seg inn i skolen og stiller bedre rustet til det som møter dem der.

Å kjønne blikket

For å bevisstgjøre hvordan hun mener barnehagepersonalets rolle bør endre seg i forhold til hvordan de ser barna, bruker Rossholt begrepet “å kjønne”.

Hun mener barnehageansatte må lære seg å kjønne blikket når de ser et barn i langt større grad enn det som er vanlig. Det betyr at man ikke bare skal se hva et barn faktisk gjør, men også legge til om det er en jente eller gutt for å forstå handlingen bedre.

Helt sentralt i barneoppdragelse, både hjemme og i den institusjonaliserte oppdragelsen, er skillet mellom formell og uformell læring. Den formelle delen av læringsprosessen baserer seg på de regler og verdier vi ønsker at nye samfunnsborgere skal tilegne seg. Den uformelle delen innebærer en ubevisst overføring av holdninger, kjønnsforståelse inkludert, i følge Rossholt, som likevel presiserer:

- Selv om man ikke har et bevisst syn på kjønnsroller gjøres det et veldig godt arbeid i barnehagene. Men vi utdanner fremdeles førskolelærere uten et kjønnet blikk og det er der utfordringen ligger, sier hun og minner om følgende:

- Det å vokse opp og bli en kompetent gutt og jente i dag er et stykke kroppsarbeid. Vi kan i større grad samarbeide med og utfordre barna mer enn det vi gjør i dag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse