Størst uenighet om jenters symptomer

Foreldre og lærere er svært sjelden enige om at små skolebarn har symptomer på opposisjonell atferdsforstyrrelse. Uenigheten er aller størst når det handler om jenter.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Opposisjonell atferdsforstyrrelse

Diagnose innen psykiatrien, som stilles ut fra flere kriterier. Barn som har minst fire av åtte bestemte symptomer, oppfyller minstekravet for en diagnose.

Det kan for eksempel dreie seg om at de ofte mister besinnelsen, ofte krangler, nekter å følge beskjeder, plager andre med vilje, skylder på andre når de selv gjør feil, framstår som hevnlystne, og så videre.

I tillegg må vanskene ha vedvart over en viss tid, være mer omfattende enn hos andre barn på samme alder, og medføre nedsatt funksjon i hverdagen for barnet.

2-5 prosent av norske barn antas å ha en atferdsforstyrrelse.

Kilde: Linda Helen Munkvold

– Uenighet om et barn viser symptomer på opposisjonell atferdsforstyrrelse, kan gjøre behandling mye vanskeligere, og øke risikoen for frafall mens den pågår.

Det sier barnepsykolog Linda Helen Munkvold, som jobber som spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

I disse dager disputerer hun med en doktoravhandling om atferdsforstyrrelsen ODD, opposisjonell atferdsforstyrrelse.

Foreldre og lærere er svært sjelden enige om at små skolebarn (7-9 år) har symptomer på opposisjonell atferdsforstyrrelse.

Uenigheten er aller størst når det handler om jenter, viser avhandlingen.

Færre frustrasjoner å tolke

Munkvold mener noe av grunnen til det kan være at jentene har et utviklingsmessig forsprang på guttene ved skolestart.

- Jentene har bedre forutsetninger for å mestre skolen, og vil oppleve færre frustrasjoner der som kan tolkes av lærerne som atferdsvansker, sier barnepsykologen til forskning.no.

Internasjonale studier antyder at lærere i mindre grad oppfatter atferdsvansker hos jenter som alvorlige, opplyser Munkvold.

Linda Munkvold.

- Samtidig  er lærere mer konsekvente med å korrigere slik atferd hos jenter på en konstruktiv måte.

Munkvold legger til at foreldre vanligvis er bedre til å oppdage sjeldne og mer skjulte former for atferdsvansker, fordi de ser barna i flere situasjoner enn lærerne:

- Jenter tar det mer ut hjemme, og det forklarer til en viss grad hvorfor uenigheten er større mellom foreldre og lærere når det gjelder jenter.

Konsekvenser

At uenighetene er store mellom foreldre og lærere, i så mange tilfeller, har flere konsekvenser. En ting er at forholdet mellom foresatte og skolen kan forsures.

En annen er at barn som ifølge enten foreldre eller lærere har slike vansker, kan forbli uoppdaget selv om de kan ha behov for oppfølging.

- Når vi som behandlende fagfolk får veldig ulike beskrivelser av et barns atferd, blir det vanskelig å avdekke de mindre åpenbare tilfellene, der forebyggende tiltak kunne gitt store positive effekter, sier Munkvold.

- Det blir rett og slett mer komplisert å finne ut om barnet har en atferdsvanske, eller om hovedproblemet er måten barnet blir møtt på av foreldre eller lærere, sier Munkvold.

Fortsøk på mindre uenighet

Barnepsykologen forteller at et behandlingsmål ofte vil være forsøk på å redusere uenigheten, gjennom møter med foreldre og barn, og med lærerne. Alle tre parter er sjelden samlet i slike møter,

- God behandling krever derfor ofte samarbeid på tvers av ulike instanser som for eksempel BUP, PPT og barnevernstjenesten.

- For å redusere uenighet er det hensiktsmessig å utfordre foreldre og lærere på deres oppfatning av barnet. Vi forsøker å hjelpe de voksne til å ta barnets perspektiv.

- Altså; når han eller hun gjør sånn og sånn, prøv å tenke hva barnet gjennom atferd sier at det trenger hjelp til, fortsetter Munkvold.

Kan barnet hvis det bare vil?

Ifølge barnepsykologen har foreldre og lærere ulike måter å årsaksforklare og fortolke atferd på.

(Foto: iStockphoto)

- Lærere har for eksempel en tendens til å si, om vansker med å følge regler og beskjeder, at barnet kan hvis det vil, altså at barnets negative atferd utøves med vilje.

- Fra barnets perspektiv kan det imidlertid handle mer om en form for selvbeskyttelse, dersom det føler at det ikke mestrer en oppgave på skolen, sier Munkvold.

- Hjemme er det i mindre grad nødvendig at barnet sitter så mye stille som på skolen, det er færre regler å følge, og samspillet kan ha en annen karakter.

- Dermed vil foreldrene også ha en annen oppfatning og fortolkning. Det også i en del tilfeller tenkes at atferden er situasjonsavhengig, og at det dermed ikke er snakk om noen atferdsforstyrrelse, sier Munkvold.

Miste besinnelsen, plage andre

At foreldre og lærere så godt som aldri er enige om at barn har symptomer på ODD, er et funn fra forskning Munkvold og kolleger publiserte i 2009, i Journal of Child Psychology and Psychiatry.

Doktoravhandlingen baserer seg i likhet med nevnte studie på data fra Barn i Bergen-studien, som kartlegger mental helse hos 7-9-åringer.

Tegn på ODD kan være at barnet mister besinnelsen, nekter å følge beskjeder eller plager andre med vilje, uten at det er gitt at tilstedeværelse av en slik faktor innebærer at barnet har en slik forstyrrelse.

For at barnet skal få diagnosen ODD må det ha vært mange slike symptomer til stede over tid, og symptomene må være mer omfattende enn hos vanlige barn.

ODD kan utvikle seg til alvorligere varianter i ungdomsårene og voksen alder.

Referanse:

Linda Helen Munkvold. Oppositional Defiant Disorder: Informant discrepancies, sex differences, co-occurring mental health problems and neurocognitive function. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen.

Powered by Labrador CMS