Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus

Fant lite vesker og hatter i barnehager

Hvor er det blitt av alt kle-seg-ut-utstyret i dagens barnehager? spør forsker. Trenden med mye oppmerksomhet på fysisk lek har gått på bekostning av late-som-leken, tror hun.
23.4 2014 05:00


 

Tre barn tar på seg ryggsekkene sine og forsvinner inn i et tomt skap.

Men hva gjør de der?

Jo, de leker at det er brann: “Dsss, dsss, dsss”. Når skapdørene åpnes, står barna med skulderstroppene på sekken i hendene og slukker flammer.

Høyskolelektor Kristin Danielsen Wolf ved Høgskolen i Oslo og Akershus har observert barns lek i tre ulike barnehager på Østlandet, og har sammenfattet funnene i den nye boken Små barns lek og samspill.

Av de 13 avdelingsgruppene hun observerte, var det kun to som hadde direkte kle-seg-ut-utstyr, vesker, hatter, tepper og tekstiler tilgjengelig for barna.

Større fokus på fysisk lek

– De fleste barnehagene har miljøer der barna kan boltre seg sosialt og kroppslig, som store madrasser, sklie og klatrestativ, sier Wolf.

Hun tror en grunn til dette kan være at den kroppslige, sosiale leken til små barn har fått større oppmerksomhet.

- Det er veldig bra, men jeg mener at lekemiljøets muligheter bør være frodige og varierte. Materiell som oppfordrer til sosial kroppslig lek, trenger ikke gå på bekostning av materiell som innbyr til å forestille seg og forvandles, sier hun.


 

Forskeren oppdaget at det var mindre direkte utstyr og materiell som oppfordret og inviterte til late-som-lek. Tekstiler, skjerf og tepper som er lett foranderlig, og kan brukes til rollelek, er det mindre av enn tidligere. Barna blir med andre ord ikke umiddelbart oppfordret til forvandling og late-som-leker.

Viktig for barnas evne til å tolke

– Småbarna leker rolleleker likevel, men det er ingen tydelig invitasjon og inspirasjon til frodig symbollek og rollelek, sier Wolf.

– Symbolleken og rolleleken er barnas arena hvor de uttrykker seg, sine tanker og meninger i et lekent symbolspråk. Vi kan forstå leken som et uttrykk for deres tolkinger av inntrykk og erfaringer. Denne leken kan være en arena der barn sammen deler erfaringer og både søker og skaper mening i en lekende dialog.

Som for eksempel når lille Astrid klatrer opp på benken langs veggen, der det også ligger store figurer.

«Nå er jeg på bro», roper hun uten å få respons fra de andre barna.
Etter å ha gjentatt to ganger til «Nå er jeg på bro, - nå er jeg på bro» våkner de og ser på henne. Så synger hun «Iia, iia, ahaha, iia, iia, ahaha» (refrenget fra sangen ”Dyrene i Afrika”).  Så går barna etter Astrid i rekke etter hverandre, rundt sengene på gulvet og klatrer opp på benken igjen, der de går over broen nok en gang mens de synger «iia, iia ahaha».

Wolf forklarer hvilke muligheter denne typen lek gir de voksne i barnehagen:

– Synlige gjenstander eller materiell, kan gjøre at personalet lettere oppdager leken som utspiller seg, og dermed har større muligheter til å fremme, berike eller skjerme leken.


 

«Ikke sitt på panseret!»

Wolf påpeker også hvordan de voksne hele tiden beveger seg i lekeverdenen som barn har skapt, men som vi ofte ikke er klar over selv.

Som da en voksen i barnehagen satte seg på armlenet på sofaen på avdelingen, hvorpå et barn kom løpende og ropte “Nei, du må ikke sitte på panseret!”. Ikke visste den voksne at sofaen var blitt en bil.

Høgskolelektoren er også opptatt av samspillsmønsteret mellom barna og de voksne og om dette fremmer eller hemmer barnas lek. De voksne i barnehagen kan være tilstede som tilskuere eller aktører.

– I stedet for å trekke seg unna fordi barna leker så fint, bør de voksne følge godt med og oppdage barnas interesser. Man kan være aktivt tilstede, men trenger ikke handle hele tiden. En tilstedeværende voksen kan ha betydning og berike leken, sier Wolf.

Referanse:
Wolf, Kristin D.: Små barns lek og samspill i barnehagen, Universitetsforlaget, 2014 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

UiT Norges arktiske universitet

Utbredelsen av havisen har variert helt i takt med raske klimaendringer gjennom de siste 90 000 årene.

Universitetet i Stavanger
Under tellekanten:

Skolestart, matpakker og hverdag trenger ikke bety matstress og dårlig samvittighet for alt du har spist i ferien, ifølge forsker Elisabeth Lind Mellbye.

Norges Geotekniske Institutt

Lydbølger vi ikke hører, skaper også vibrasjoner i tak, vegger og vinduer.

Siste fra forskningsmiljøene

Norges forskningsråd

Mange unge havner allerede tidlig i 20-årsalderen utenfor utdanning og arbeidsliv.

Norges Handelshøyskole

Denne våren gikk mer enn 57 000 nyutdannede fra skolebenken til et arbeidsmarked med den høyeste ledigheten på ti år. Dette kullet har dårligere muligheter til å komme inn på rett karrierevei.

Norsk institutt for naturforskning (NINA)

En ny film gir et innblikk i dyrelivet i skogen, bare noen kilometer fra hovedstaden.

Trolig må du skylde på helt andre ting enn melkesyre når beina ikke vil løpe intervaller lenger. Melkesyre kan til og med beskytte beina mot å stivne tidligere.

Europas største stikkveps forsvant for 100 år siden. Nå vender den tilbake.

Folk ønsker seg ikke en verden full av nye muligheter. De vil heller ha et enklere liv, finner tyske framtidsforskere.

Mange unge havner allerede tidlig i 20-årsalderen utenfor utdanning og arbeidsliv. Å komme seg gjennom videregående skole kan trolig hjelpe mange.