Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer

Vil ha ny skolehverdag

Ny oppbygging av grunnskolens timeplan, nivådelt undervisning og læringspsykologi som pensum på lærerutdanningen. - Tre viktige grep for å forbedre den norske skolen, sier NTNU-forsker.
14.1 2013 05:00


 

– Mye av det som gjøres, er ikke basert på anerkjent internasjonal forskning, sier Hermundur Sigmundsson, professor i psykologi på NTNU, og leder en forskningsgruppe for læring og ferdighetsutvikling.

Sigmundsson er oppgitt over norsk skole og har gjentatte ganger prøvd å ta opp ulike temaer med kunnskapsministeren og en rekke skolepolitikere. Han har forsket på ulike sammenhenger mellom læring, lærevansker og motorikk.

– Vi har en skole som gjør så mye rart at det vises på alle tenkelige statistikker. Når vi skårer høyt over andre land på elever med lærevansker, og langt under på faglige tester, er det en grunn til det.

– Norske barn er ikke annerledes skrudd sammen enn barn i andre land, så det gir ingen mening at vi skal ha tre ganger så mange med dysleksi og andre lærevansker.

Nivådelt undervisning

Sigmundsson har utarbeidet en egen versjon av skoledagen, designet for å gi eleven optimal læring. Han mener det ikke er sånn at alle skal ha samme timeplan.

– Vi må sikre grunnopplæringen først. Da må vi først bruke noen flere timer på å hjelpe de som trenger lesetrening. Og hjelp med matematikken.

– Det betyr at de som trenger mest hjelp, får det, mens de som klarer seg godt i de grunnleggende fagene, får noe mer bredde og valgfrihet i timeplanen.

Sigmundsson vil at elevene skal ha felles timer før lunsj, og deles opp etterpå. Og mantraet er kjernefag.

– Grunnopplæringen i kjernefagene norsk og matematikk er det aller viktigste. Dette er kunnskap som må komme på plass før vi tar fatt på resten av fagene. Alle barn må lære å lese og skrive, og beherske grunnleggende regning uten tekstoppgaver, før vi utvider fagspekteret.

– Å bruke faglærerne til mer kjernefagsundervisning til de som trenger det, er gull verdt. Samtidig kan de som har kommet lenger, jobbe med andre ting. Lekser, andre fag, musikk, kunst.

Sigmundsson innser at mange vil synes dette høres svært urettferdig ut.

– Men hva er det vi skal med skolen, om ikke å gi barna de grunnleggende verktøyene de trenger i livet? Og når disse elevene har lært de grunnleggende ferdighetene, vil de ha mye større utbytte av resten av skoletiden.

– Slik det er nå, havner noen utenfor fra første klasse og forblir utenfor. Da er det bedre å bruke mer tid på det grunnleggende de første årene.

Fire læringsprinsipper

Sigmundsson mener at pensum på lærerutdanningene må endres.

– Læringspsykologi, hvordan hjernen lærer og under hvilke forhold den lærer best, er ikke viet én side i pensum, beklager han. 


 

Forskningsgruppen har også sett på klasserommet som læringsarena og er tydelig i sin konklusjon. Sigmundsson oppsummerer:

– De flinkeste klarer seg uansett, de svakeste trenger vegger. Elevene bør sitte hver for seg når vanskelige ting som matematikk skal øves inn. En lærer kan ikke ha mer enn 20 elever.

Sigmundsson mener at all undervisning må baseres på forskning og beste praksis, og sier at det er fire generelle prinsipper for læring av ferdigheter som virker:

  • Intensitet
    Antall repetisjoner, hyppighet og mengde.
     
  • Riktig progresjon Sørge for at utfordringen er på rett faglig nivå. Da må lærer først finne ut hva som er rett nivå, deretter legge til rette for undervisning på det nivået.
     
  • Positiv tilbakemelding
    Opplevelsen av mestring er viktig for både motivasjon, selvoppfatning og stimulerer læringsprosessen hos barnet.
     
  • Mulighet for selvmonitorering
    Elevene må selv oppfatte sin egen framgang og forbedring. Dette styrker mestringsfølelsen. Karakterer kan brukes i denne sammenhengen, men er ikke nødvendigvis best.

– Det er veldig viktig med god oppfølging og at man kan følge med framgang hos hver og en. Karakterer kan brukes til å gi et utgangspunkt for ståsted som det må jobbes ut fra, men det viktigste er at både eleven, lærere og foreldre vet hva som bør jobbes videre med, slår Sigmundsson fast.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Den optimale skoledag

Hermundur Sigmundssons forslag til en god skolehverdag i grunnskolen:

  • En times fysisk aktivitet, fulgt av ti minutters pause.
  • Tre undervisningsøkter á 40 minutter med pause mellom hver økt: lesing og matematikk.
  • En halv times lunsj.
  • En times undervisning i andre fag (samfunnsfag/naturfag/kunst og håndverk/musikk/heimkunnskap/religion/engelsk) og/eller leksehjelp. Friminutt.
  • Tre kvarter undervisning i andre fag.


I leksehjelptimen får de barna som trenger mest hjelp med grunnleggende ferdigheter, ekstra oppfølging – gjerne i små grupper med en lærer/spesialpedagog.

Sentralt i dette arbeidet er å tidligst mulig identifisere de som behøver ekstra oppfølging, og/eller diagnostisk utredning, med internasjonalt anerkjente metoder.