Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer

- Skolen må være nær

Sosial tilhørighet og nærhet til lokalsamfunnet er grunnleggende forutsetninger for en inkluderende skole. Men hvordan skal elevene utvikle nærhet til en skole som ligger flere timers bussreise unna?
13.8 2012 05:00


 

Professor Halvor Bjørnsrud ved Høgskolen i Vestfold peker i en bok som nylig er kommet ut på fire forhold som er viktige for at vi skal få en inkluderende skole:

Hva som skjer med elevenes tilknytning til skolen når det er lang avstand fra hjemmet, forholdet mellom skolens felles referanseramme og lærerens skjønn, skoleledelse og teamarbeid og til slutt klasseledelse.

Tilhørigheten er avgjørende

- Forskning viser at sosial tilhørighet og nærhet til lokalsamfunnet er grunnleggende forutsetninger for en inkluderende skole, sier Bjørnsrud.

- Dette står i skarp kontrast til det faktum at det i Norge de siste fire årene er lagt ned 181 små skoler. Elevene som gikk på disse skolene må etter dette transporteres bort fra sitt nærmiljø, til en større skole et annet sted.

- Det hevdes at det er inntektssystemet for kommunene som gjør det nødvendig eller ønskelig for kommunepolitikere å legge ned skoler. Uansett årsak er dette er en alvorlig trussel mot prinsippene om et likeverdig skoletilbud, sier han.

Bjørnsrud peker videre på at dersom lærerne har tilfredsstillende kompetanse, er det ingenting som tyder på at de små skolene er et dårligere tilbud til elevene enn en stor skole.

- Mye tyder faktis på at vi gjennom den utviklingen vi ser står i fare for å ekskludere barn og foresatte i små lokalsamfunn bort fra en skole der de har tilhørighet og nærhet.

- Det burde være et grunnleggende kriterium for en inkluderende skole at den inviterer til tilhørighet og nærhet. Dette er en forutsetning for identitet og mening i læreprosessene – og svært vanskelig når skolen ligger flere timer unna, sier professoren.

Felles referanserammer og pedagogisk skjønn


 

Det er et viktig prinsipp i norsk skole at alle elever skal få tilrettelagt opplæring etter sine egne forutsetninger.

Dette betyr at skolen må finne et balansepunkt mellom de felles referanserammene, som læreplanene til Kunnskapsløftet, og den enkelte elevens behov.

Det ligger også inne som en forutsetning at flest mulig elever skal få tilfredsstillende læringsutbytte av den ordinære undervisningen, slik at færrest mulig skal ha behov for spesialundervisning.

- Dessverre er det nok slik at skolen i litt for liten grad har maktet å følge opp den enkelte elev, fortsetter professor Bjørnsrud.

- Spesielt gjelder dette ferdigheter i lesing, skriving og matematikk, ferdigheter som er helt avgjørende seinere i skolegangen.

- Når vi samtidig vet at frafallet i videregående skole er på hele 30 prosent, er det nærliggende å trekke den slutningen at dersom disse elevene var blitt fulgt bedre opp tidlig i skolegangen, hadde fått de grunnleggende lese- og skriveferdigheter de skulle ha, kunne dette tallet vært atskillig lavere.

- Dette forholdet må vi se i sammenheng med samspillet mellom den felles referanserammen – læreplanene – og det skjønn den enkelte lærer skal utøve i sin undervisning, påpeker Bjørnsrud videre.

- Læreren må ha et handlingsrom som gir muligheter for variert undervisning og en tilrettelegging som passer elevene. 

Forskningen viser ifølge Bjørnsrud også at elevene lærer mer dersom lærestoffet er knyttet til deres eget lokalsamfunn og deres egen hverdag. Det er derfor grunn til å tro at en elev som opplever lærestoff fra eget nærmiljø blir mer interessert i å delta aktivt i undervisningen.

- Kanskje det er rimelig å anta at elever i de laveste trinnene i grunnskolen som har flere timers daglig reise til skolen og liten tilhørighet der blir mindre motivert enn om de kunne opplevd læring i en skole i eget nærmiljø? undrer Bjørnsrud

Skoleledelse og teamarbeid

De nasjonale ambisjonene og planene for skolen må tolkes og tilpasses den enkelte skole. Dette er et viktig anliggende for skoleledelsen, og er et arbeid som må involvere hele lærerpersonalet.

- Forskningen viser nemlig at det faktisk er lite å finne av skoleledelsens påvirkning innenfor dørene til klasserommet – her er det læreren alene som rår, på godt og vondt. 

- Der man tar i bruk selvstyrte lærerteam opplever skolene at lærerne får et forum der de kan støtte hverandre, og der de kan samarbeide også med spesialister som spesialpedagoger og leselærere. Læreren er ikke lenger ensom, hun har fått et  kollegafellesskap å samspille med, sier Bjørnsrud.

Både skoleledelsen og lærerteamene har viktige roller å spille i arbeidet med en inkluderende skole. Det er skolens felles referanserammer som styrer lærernes daglige arbeid med læreprosessene.

- Derfor gir det arbeidet skoleledere og lærere gjør sammen kraft til lærerens individuelle arbeid, og arbeidet i teamene, sier han.

Klasseledelse og elevenes læring


Professor Halvor Bjørnsrud. (Foto: HiVe)

Klasseledelse handler om å skape et arbeidsmiljø i klassen der elevene opplever å bli sett, forstått og anerkjent, og der eleven som del av fellesskapet kan bidra aktivt til sin egen læring.

Det er også et viktig poeng at ro i arbeidet er med på å gi trivsel i læringsprosessen.

- Det er viktig at læreren også er proaktiv, og forutser hva som kan komme, alltid har en plan og aktivt bruker kunnskapene og ferdighetene sine for å skape et best mulig grunnlag for en inkluderende skole, poengterer Bjørnsrud videre før han stiller opp fem krav til en god, proaktiv lærer.

Hun skal:

  • Kunne legge til rette for læring med mening ved å knytte den til elevens egne erfaringer.
  • Ha høy didaktisk kompetanse som stadig utvikles.
  • Ha stor sosial kompetanse og være en tydelig leder for alle elevene.
  • Styre sammensetningen av grupper, i småskolen er det viktig å skape retning for innholdet i læreprosessen.
  • Legge til rette for et godt samarbeid med foreldre og foresatte.

- Det er ingen uenighet om at grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og matematikk er avgjørende for suksess i skole og arbeidsliv.

- Det er skolens oppgave å være inkluderende og – aller viktigst - legge til rette for elevenes læring slik at de klarer seg godt i samfunnet, sier Bjørnsrud.

Referanse:

Bjørnsrud: «Tidlig innsats for en inkluderende skole: om tilhørighet og læring med mening» i Bjørnsrud & Nilsen (red): Tidlig innsats - bedre læring for alle?, Cappelen Damm Akademisk 2012.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.