Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer

- Skolen forsterker sosiale forskjeller

- Enhetsskolen har sviktet. I stedet for å gi alle barn og unge like muligheter, er den med på å sementere og øke forskjellene i samfunnet. En av årsakene ligger hos lærerne, sier høgskolelektor Rakel K. Rohde Næss.
26.9 2007 05:00

- Lærerne er tradisjonelt for svake på didaktikk, mener hun.

- Det er et tankekors at norske lærere i forhold til et internasjonalt gjennomsnitt er de som gir mest lekser, og som følger dem minst opp!

- Og lekser er noe som kan være med på å understreke forskjellene mellom dem som profiterer og dem som ikke gjør det, sier hun.

Næss er høgskolelektor ved Høgskolen i Vestfold (HVE).

Sterkt kritisk Stortingsmelding

- Dette er ganske sterke påstander?

- Ja, men de kommer faktisk fra Stortingsmelding 16. Her kommer myndighetene med overraskende sterk kritikk av måten norsk skole drives på.

- Meldingen understreker at norsk skole er blant verdens beste når det gjelder intensjoner, men at den svikter i praksis.

- Dette er med andre ord noe “alle” vet?

- Vi har empiri for at de som får de beste karakterene, er elever som har foreldre med høyere utdanning. Vi har også kunnskaper om hvem det er som dropper ut av videregående skole, også der ser vi at hjemmeforhold spiller en stor rolle.

- Dette viser at skolesystemet er for rigid og ikke evner å få til det overordnede prinsippet om tilpasset opplæring.

Skolen er for utydelig

- Hvordan forklarer du dette?

- Det virker som om skolen er veldig utydelig når den skal fortelle elevene hva de skal lære og hvordan de skal arbeide. Dermed kan det bli vanskelig å skjønne hva skolen har å tilby av læring og hvorfor en skal lære noe.

- Elevene må vite hva som forventes av dem. Dersom elevene ikke vet hva som forventes, blir ting løst ut fra hvordan situasjonen leses hos den enkelte.

- Dette fører lettere til en demotivering og mange som melder seg ut. I tillegg er stortingsmeldingen tydelig på at norske lærere har for lave forventninger til elevene sine.

- Hvis man ikke forstår hva skolen krever, er det selvfølgelig en ekstra fordel å ha foreldre hjemme som kan hjelpe til med å forstå det/tydeliggjøre intensjonene.

- Du mener også at det samme gjelder for studenter i høyere utdanning?

- På mange måter, ja. Vi er tradisjonelt veldig lite flinke til å kommunisere målene for utdanningen til studentene.

- Jeg kjenner ikke til noe empiri på hjemmeforhold til de studentene som ikke fullfører for eksempel lærerstudiene, men det er all mulig grunn til å anta at det er en sammenheng med det vi snakket om ovenfor.

Behov for en ny lærerutdanning

- Da statsråd Djupedal nylig åpnet studieåret på Høgskolen i Vestfold, sa han i sin tale til de nye lærerstudentene at den nye ungdomsskolelærerutdanningen ved HVE representerer noe nytt. Du sier at denne utdanningen på mange måter tar opp de utfordringene enhetsskolen står overfor. Hvordan?

- Først og fremst ved at vi inviterer til større faglig fordypning: Studentene skal konsentrere seg om norsk eller matematikk. I tillegg har vi stor på å nivåtilpasse utdanningen.

- Slik det er i dag i vanlige allmenlærerutdanninger, utdanner vi lærere til å undervise barn fra 6 til 16 år.

- Det er en meget omfattende jobb å skulle inneha både faglig og pedagogisk kompetanse til å undervise en så ulik gruppe barn og ungdom.

- Vi ser også at den store nasjonale evalueringen av lærerutdanningene i Norge, som NOKUT gjorde i 2006/2007, støtter opp om at lærerutdanningene i Norge mangler faglig fordypning, og at den favner for mange årstrinn.

- Videre er et prioritert område å legge større vekt på pedagogikken, fordi det er viktig at didaktikken er mye tettere koblet til faget.

- Samtidig som studentene lærer matematikk skal de lære hvordan de skal formidle den videre! Da kreves det tydelige ledere som er trygge og tør å stå frem overfor en elevgruppe som har ulike behov.

Å kjenne ungdomskulturen

- Et annet element i denne utdanningen, som er blitt kommentert og kritisert, er at den skal inneholde kunnskap om ungdom og ungdomskultur?

- Vi mener det er viktig for de fremtidige lærerne å kjenne kulturen, og få kunnskaper om unges danning, sosialisering og identitetsutvikling.

- Praksisfeltet har ofte rettet kritikk mot nyutdannede lærere nettopp for at de er for vage ledere og blir kompis med elevene sine. Har man kunnskap om en kultur står man sterkere rustet til å unngå dette.

- Noe annet som er nytt i denne utdanningen, er et økt fokus på tema som er viktige når man skal forholde seg til unge mennesker, slik som helse, spiseforstyrrelser, selvmord, angst - tema som unge mennesker i større og større grad er berørt av.

- Vi ønsker at studentene skal ha solide kunnskaper om den gruppen de skal møte i yrket sitt.

Lærerne må bli mer reflekterte

- Et annet forhold som er viktig, er at vi legger opp til omfattende refleksjon over egen læring og egen praksis. Vi tror at mye av utfordringen i norsk skole ligger nettopp her.

- Den nye lærerutdanningen legger vekt på økt fokus på praksis, og en mye tettere kobling mellom teori, forskning og praksis. Vi legger opp til et forskende partnerskap.

- Ordet refleksjon betyr jo å bøye tilbake, vende tilbake til og/eller, kaste tanken tilbake. Jeg tror norske lærere ville ha mye å hente på dypere og mer omfattende refleksjon over egen praksis, gjerne kombinert med veiledning fra kolleger.

- Dette vil kreve en mer fleksibel skole og et annet fokus på skolen som organisasjon en det vi ser overvekt av i dag. Heldigvis fins det flere gode eksempler på at mange skoler lykkes.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse