Ja til erting, nei til mobbing

Erting er godt for barns sosiale utvikling, ifølge forskning ved University of Alabama. I motsetning til mobbing kan erting fungere som en lek der begge parter deltar, og kan styrke bånd mellom lekekamerater, barn og foreldre, kolleger og kjærester.
11.5 2009 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Erting er ikke nødvendigvis mobbing, og behøver ikke å være skadelig.

Det kan faktisk hjelpe barn ved å lære dem hvordan de kan vise følelser og takle konflikter, ifølge Carol Bishop Mills ved University of Alabamas avdeling for kommunikasjonsstudier.

- Forskning viser at selv veldig små barn kan forstå at erting ikke alltid er ondskapsfullt, men at det kan være en morsom måte å leke med venner og familie på, sier hun.

Balansert styrkefohold

Mens mobbing er aggressiv og har til hensikt å såre, kan erting gi mulighet for å utfordre andre i en leksammenheng.

For at erting skal fungere positivt, må både den som blir ertet og den som erter frivillig være med på leken, så styrkeforholdet mellom dem er balansert, viser forskning av Mills og kollega Amy Carvile.

Hvis den som blir ertet ikke føler det som en lek, blir det i praksis mobbing.

Ikke ondskapsfullt

Mills og Carvile’s funn bekrefter tidligere undersøkelser som peker på ertingens positive rolle i forholdet mellom personer – både mellom venner, i familier, mellom arbeidskolleger og kjærester.

Selv foreldre kan erte barn som del av familiekommunikasjonen.

- Isteden for å hindre all erting kan foreldre og lærere hjelpe barn å forstå forskjellen mellom erting som del av lek og vennskap, og erting som sårer, sier Mills.

Erting kan brukes til å bygge og styrke forhold til venner, til å takle vanskelige temaer, eller bare ha det gøy med andre, påpeker hun.

Modell viser farlig erting

Mills og Carvile har utviklet en modell for foreldre og lærere som viser viktige markører for om ertingen bør stoppes, begrenses eller tillates.

Hvis for eksempel ertingen skjer mellom to barn som er venner, vil reaksjonen være smil og latter, og ertingen er “trygg”.

Et faresignal er derimot hvis ertingen ikke er lekende, mellom barn som er uvenner eller gjør narr av den andres utseende eller andre følsomme temaer.

Referanse:

C B Mills og A M Carwile: “The good, the bad, and the borderline: Separating teasing from bullying” (Communication Education, 58, 276-301)

Lenker:

The Ups and Downs of Teasing (Communication Currents)

Teasing is Good for Social Development, According to UA Communication Studies Professor (University of Alabama pressemelding)

The Teasing Totter
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse