Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Fleksible familier med bil og mobil

Mobilen og bilen har gjort det lettere å sjonglere jobb, fritidsaktiviteter, hverdagsoppgaver og mellommenneskelig kontakt innenfor familien. En konsekvens av dette er at moderne og mobile familier planlegger mindre og tar mer på sparket. Det viser prosjektet "Physical and virtual mobility in the modern society".
24.6 2005 05:00

Resultatene fra kvalitative intervjuer med 25 familier er nylig publisert i rapporten “Den mobile hverdag”.

Det er Transportøkonomisk institutt (TØI) og Telenor Forskning og Utredning som har vært ansvarlig for prosjektet, som inngår i Forskningsrådets program Kommunikasjon, IKT og Medier (KIM).

Distribuert i tid og sted

Prosjektleder Randi Hjorthol og hennes medarbeidere har fått gjennomført intervjuer med både familier der alle bor sammen, og familier der foreldre bor hver for seg, men samarbeider om barna.

Alle familiene som er intervjuet, bor i utkanten av Oslo eller i nabokommunene. En økende andel skilte foreldre velger å dele omsorgen for barna, slik at barna har to hjem og familiene må koordinere aktiviteter i to hushold.


“Randi Hjorthol.”

Slik familier omtales som “stedsdistribuerte”. Men også intakte familier er spredd både i tid og rom store deler av døgnet, og også i slike “tidsdistribuerte” familier stilles det store krav til kommunikasjon i hverdagen.

Økt tilgjengelighet gir økt bilbruk

Formålet med undersøkelsen har vært å finne ut hvordan familiene koordinerer daglige aktiviteter og bruker ulike medier for å organisere seg og vedlikeholde relasjoner.

- Bilen og mobilen er viktige hjelpemidlene i organisering av dagliglivet. Ikke bare blant skilte med delt omsorg, men også blant intakte familier, ser vi at mange lever i et nokså ad-hoc-preget tidsregime, sier Randi Hjorthol.

- Når familiens medlemmer er tilgjengelig for hverandre på mobil døgnet rundt, synes behovet for faste avtaler og forhåndsplanlegging å bli mindre.

IKT og fysisk mobilitet

Studien har også sett på sammenhengene mellom bruk av IKT og fysiske mobilitet.

- Når alle har mobil åpner det for mer spontanitet, sier Hjorthol.

- “Hent meg” er en av de vanligste meldingene fra de litt større barna - og foreldrene stiller opp. Vi kan lettere endre planer, og både barn og voksne venter lenger med å bestemme hva de skal gjøre.

Fleksibel transport

- Vi blir mer avhengige av fleksible transportmidler og kan i mindre grad nyttiggjøre oss av kollektivtilbudet. Lavere grad av planlegging og økt tilgjengelighet ser dermed ut til å føre til økt bilbruk.

Hjorthol peker på at begrunnelsen for å bruke bilen svært ofte er knyttet til barna.

- Uten bilen sprenges familiens tidsrammer, hevder noen av informantene. Familien legger opp hverdagen sin med utgangspunkt i at de har tilgang til fleksibel transport.

Viktigst etter samlivsbrudd

I skilte familier er mobilen spesielt praktisk. Undersøkelsen tyder på at skilsmissebarn får sin første mobil tidligere enn barn i “intakte” familier.

- En far kalte det “samlivsbruddmobil”. Barnet får mobil for å opprettholde kontakt og foreldrene bruker mobilen til å være til stede i barnas liv når man er fysisk skilt fra hverandre, og uten å måtte gå via ekspartner.

- Foreldre som ikke bor sammen med barna, har telefonsamtaler med mer følelsesmessig innhold enn foreldre som bor sammen med barna, og ser dem daglig.

Minimum med kontakt

Foreldre som har et godt forhold etter skilsmissen kan besøke hverandre, samtale og ordne praktiske ting. Andre ønsker å holde kontakten på et minimum.

- Med en mobiltelefon kan du flekse litt i kommunikasjonen med ekspartner. Er man i tottene på hverandre og ikke orker å ha med ekspartneren å gjøre, er det lettere å sende en SMS enn å ringe, forteller Hjorthol.

De ulike kommunikasjonsmediene er egnet til forskjellige budskap. Er det viktig, velger familiene et “rikt” medium, som det å snakke direkte med hverandre.

Påminnelse på SMS

- I nær og følelsemessig kommunikasjon velges SMS ofte bort. Og foreldrene velger å ringe når de vil være sikre på at det ikke skal bli misforståelser. Så sender man kanskje en SMS som påminnelse, for eksempel om å hente barnet i barnehagen.

- Dess viktigere kommunikasjonen er, dess rikere medium bruker man, og SMS er det minst rike. Mange opplever SMS som begrenset og uegnet til følelsmesig kommunikasjon, og tekstmeldinger lett blir misforstått.

- Samtidig er fordelen at en tekstmelding en mer diskret avbrytelse enn en telefon. SMS brukes derfor ofte til å spørre om det passer å ringes.

Men det er også tilfeller der vanskelige ting lettere kan formidles via SMS enn ansikt til ansikt.

- Tenåringer kan fortelle sine foreldre at de er glad i dem på SMS, men ikke i direkte tale, sier Hjorthol.

Trygghet og kontroll

- For barna gir det trygghet å kunne nå den ene eller begge foreldrene når de trenger kontakt eller praktisk hjelp. Foreldrene kan på sin side bruke mobilen til overvåking av sine barn.

- Selv om en ikke kan vite akkurat hvor barna er, gir det en følelse av trygghet, særlig for skilte foreldre. Barns slipper aldri helt unna foreldrene sine.

- En bivirkning er at litt større barn delvis “glemmer” mobilen hjemme, eller skrur den av, nettopp for å hindre overvåking.

- En annen negativ side er at barna lett blir mindre selvstendige når foreldrene alltid er tilgjengelige og kan ordne opp for dem, sier Hjorthol.

Utfyllende teknologi

I samspillet mellom bil og mobil er det i liten grad snakk om at den ene erstatter den andre. Det er snarere slik at disse hverdagsteknologiene utfyller hverandre, og økt bruk av den ene synes å lede til økt bruk av den andre.

Det er ikke “moderne” å planlegge, men å leve ad hoc. Bil og mobil blir midlene som gjør det mulig å gjennomføre et slikt tidsbruksregime i hverdagen og samtidig holde familien sammen - både praktisk og følelsemessig.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse