- Barn skapes som subjekt avhengig av den konteksten hun eller han er i, sier førsteamanuensis Solveig Østrem ved Høgskolen i Vestfold.

Hun forsvarte nylig sin doktoravhandling Barnehagens pedagogiske innhold.

- Jeg har valgt å presentere “Frida” i avhandlingen. Hun er fem år og er ett av barna jeg observerte i forbindelse med avhandlingen. Det som er interessant ved henne er at hun framstår helt forskjellig i de ulike situasjonene en barnehagedag består av, sier Østrem.

I en felles samtale med seks barn og to pedagoger rundt et langbord, forsøker hun forgjeves å få de voksnes oppmerksomhet.

- Det ender med at hun snakker med babystemme. I en annen situasjon, der hun vasker svamper sammen med en annen pike, er hun sterk, offensiv og selvsikker, forteller Østrem videre.

De voksne tolker atferd

Østrem mener det som er interessant, også er de voksnes tolkning av atferden hennes:
 
- Førskolelæreren opplever “Frida” som styrende i forhold til andre barn, men krypende overfor voksne. Hun oppfatter “Frida” som et nokså selvsentrert barn med et enormt behov for å bli sett, og som svært bevisst i forhold til hvilke metoder hun bruker overfor voksne.

I avhandlingen er Solveig Østrem opptatt av ”det tredje”. Dette tredje etableres ved at man deltar i den andres problem og tar den andres synspunkter på alvor.

Hun baserer seg på Hans Skjervheims teorier om dette. Skjervheim argumenterer for at et likeverdig møte mellom to subjekt er avhengig av at man møtes i noe felles tredje.

Likeverdig forhold

- Jeg ser de to situasjonene slik at i situasjonen ved vasken fantes det et betydningsfullt tredje ledd som begge jentene ble tydelige subjekter i forhold til.

- Begge jentene var ivrig opptatt av å vaske svamper, de snakket sammen om de ulike fargene som kom ut av svampene når de vasket. Gjennom et saksforhold utenom selve relasjonen ble det også mulig å etablere et likeverdig forhold dem imellom, sier Østrem.

Rundt langbordet var det derimot ingen som lyttet til hva “Frida” hadde å si.

- Det var ingen som tok del i hennes engasjement for noe tredje. Hun ville snakke om noe de andre var ferdige med for lenge siden, og som de dermed ikke lenger var interessert i. Dermed ble hun heller ikke inkludert i noe fellesskap av likeverdige subjekter, sier Østrem.

- Barnehagen forskjellsbehandler

I avhandlingen viser hun også hvordan modellen kan brukes til å forklare kjønnsforskjeller i barnehagen.

- Noe av forskjellen på hvordan voksne i barnehagen forholder seg jenter og gutter, er at jentene ofte får tilbakemeldinger som går på selve måten å henvende seg på (at de maser, snakker med babystemme, smisker og så videre)

- I kommunikasjonen med guttene, derimot, er det hele tiden fokus å det jeg kaller ”det tredje”. Dette betyr at guttenes motiver og beveggrunner ikke blir tematisert. Det de gjør blir ikke fortolket i lys av relasjonen til andre barn eller til voksne.

- Når de voksne kommuniserer med guttene bidrar de i stedet til å holde fokus på det tredje, det som gir barnet en tydelig subjektposisjon, sier Østrem.

- Frarøves det tredje leddet

Hun mener dette i sum betyr dette at gutter i barnehagen blir privilegert i forhold til jentene:

- Jenters subjektivitet krenkes når de frarøves det viktige tredje leddet og heller defineres i forhold til de rollene de inntar.

- “Fridas” handlingsrom begrenses dermed av dominerende gutters privilegerte posisjon og av de voksnes definisjon av henne.

- Fortellingen om Frida viser derfor hvordan barnehagen kan svikte i sitt arbeid med å fremme barns subjektivitet, og at den har et potensial i det å skape kontekster der barn og voksne møtes som likeverdige subjekt med felles engasjement for det tredje, sier Østrem.