Hipp som happ med tidspunktet for barnehagestart

Foreldre, senk skuldrene. Både dere som sender ettåringen i barnehagen og dere som lar smårollingen være hjemme en stund til.

Forskning på 1000 fireåringer finner at tidlig barnehagestart verken har positiv eller negativ effekt på sosial kompetanse og psykiske helse. (Foto: Shutterstock)

Om studien Day-care Effects on Children's Competence and Adjustment

Prosjektet følger 1000 barn i Trondheimsregionen fra barnehagealder.

De ble undersøkt første gang da de var fire år. Videre har de blitt studert når de begynte på skolen og når de gikk i tredje klasse. Nå går de i femte klasse, og forskerne er i ferd med å undersøke dem på nytt. Planen er å fortsette å følge dem opp annethvert år framover.

– Vi startet med alle som var født i 2003 eller 2004, og spurte familiene ved fireårskontrollen på helsestasjonen. 82 prosent ville delta på undersøkelsen, forteller prosjektleder Lars Wichstrøm ved NTNU.

I tillegg til å undersøke og teste ungene, ser forskerne på barna og foreldrene sammen. Foreldre, ansatte i barnehagen og lærere har også svart på spørreskjema. Slik kartlegges barnas mentale helse og sosiale kompetanse. – Det er ganske omfattende. Vi har foreldre og barn her i fire timers tid for intervjuer, tester og undersøkelser, forteller Wichstrøm.

Så langt er det publisert funn fra den første runden med undersøkelser - da barna var fire år. 

Tar barnets tilknytning til mor og far skade av en tidlig start i barnehagen? Er det noe ettåringen går glipp av om barnehagen får vente litt?

Totalt sett har tidlig barnehagestart verken positiv eller negativ effekt på fireåringers sosiale ferdigheter og adferdsvansker. Det viser forskning fra NTNU Samfunnsforskning.

Det handler om hvor dyktige ungene er til å samhandle med jevnaldrende og voksne i barnehagen – ting som å dele, vente på tur eller trøste andre. Det handler også om graden av adferdsvansker – som for eksempel aggresjon og trass.

Følger barna over tid

Prosjektet følger 1000 barn i Trondheimsregionen fra barnehagealder. Da de var fire år, ble de undersøkt første gang. Nå går de i femte klasse.

Forskerne fant at barnas sosiale kompetanse og adferdsvansker ikke henger sammen med hvor tidlig de startet i barnehagen, eller hvor lange dager de hadde hatt der. Størrelsen på barnegruppene spilte heller ingen rolle.

Verken eller

Lars Wichstrøm er professor ved NTNUs Psykologisk institutt. (Foto: Privat)

– Det tyder på at barnehagen ikke har de positive effektene som noen håper på, men heller ikke noen negativ virkning når det gjelder hvordan barn fungerer sosialt og psykologisk, sier Lars Wichstrøm, som er prosjektleder og professor ved NTNUs Psykologisk institutt.

Tre forskjellige hypoteser har gått igjen i barnehageforskningen.

Den ene handler om at barnehagen er en risiko for barna. Forskning fra andre land har knyttet tidlig start til større risiko for adferdsvansker.

Teori nummer to handler om at barn i risikogrupper får det bedre om de går i barnehagen.

Den tredje hypotesen handler om tapte ressurser, og sier at barn fra ressurssterke hjem går glipp av noe når de er i barnehagen, fordi de ville hatt det bedre hjemme.

– Våre funn kan verken avkrefte eller bekrefte disse hypotesene. Heller ikke andre forskere har fått entydige resultater, sier psykolog Elisabet Solheim som har deltatt i prosjektet som doktorgradsstipendiat. I dag jobber hun ved RBUP Øst og Sør.

Barn som har gått lenge i barnehagen har litt mer konflikt med de voksne, ifølge studien.

– Men sammenhengen er så svak at det er vanskelig å si om den har praktisk betydning i det hele tatt, sier Solheim.

Kan bety mye for noen barn

Wichstrøm ble ikke særlig overrasket over resultatene.

– Det er så veldig mye annet i barnas liv som er viktig, sier han. Mange barn er i barnehagen mange timer om dagen, men det virker som kontakten med foreldrene likevel er nok til å etablere og opprettholde en god relasjon. Og barna danner nye og verdifulle relasjoner både til voksne og barn i barnehagen.

På den andre siden ser det ikke ut til at det gjør noe å vente litt heller.

– De som ikke begynte i barnehagen før de nærmet seg skolealder, gjør det også helt utmerket, sier Wichstrøm.

– Familien og det som skjer hjemme er en viktigere faktor enn barnehagen. Det handler også om at barna deler gener med foreldrene sine, sier Solheim.

Hun understreker at selv om denne undersøkelsen ikke viser noen effekt, er det ikke dermed utelukket at barnehagen har positive eller negative effekter for enkeltebarn. Studier som dette ser på gjennomsnitt og tendenser – kanskje på bekostning av nyansene.

Barn er veldig forskjellige og har med seg mye ulikt når de kommer til barnehagen.

– For noen barn vil barnehagen bety mer - enten i positiv eller negativ retning. For de fleste betyr ikke barnehagen så mye når det gjelder sosial kompetanse og adferdsvansker, sier hun.

Forholdet til barnehageansatte

Elisabet Solheim er ansatt som forsker ved RBUP Øst og Sør. (Foto: Privat)

Solheim undersøkte også hvilken betydning barnas relasjon til de voksne i barnehagen hadde for den sosiale kompetansen deres ved skolestart.

Barn som er trygge både på sine foreldre og de voksne i barnehagen, har bedre sosial kompetanse når de begynner på skolen.

De barnehageansatte forteller selv at de har gode relasjoner til barna som er mindre trygge på foreldrene sine, men undersøkelsen viser ikke at disse barna får positivt utslag på sosial kompetanse ved skolestart.

Dette skal forskerne undersøke mer. 

– Forholdet til de ansatte i barnehagen er kanskje den viktigste faktoren i barnehagen for barnas sosiale kompetanse og psykiske helse, sier Wichstrøm.

Forskerne lurer på om de barna som klarer å etablere en god relasjon til voksne i barnehagen, får en fordel i forholdet til lærere seinere.

Artikkelen er oppdatert.

– Annen forskning viser at barn med et trygt og godt forhold til læreren, gjør det bedre både sosialt og faglig, sier Wichstrøm.

Forskerne skal også se på om barna blir påvirket av barnehagens struktur. Her står den  tradisjonelle avdelingsbarnehagen mot basebarnehager der avdelingene langt på vei er oppløst. Barna går isteden sammen i arbeidsgrupper.

Positiv effekt på språkutvikling

Det er en fordel at prosjektet omfatter barn som ble født for ti år siden.

– Da var det ikke så god utbygging, så mens noen begynte tidlig, var det andre som startet seinere. Det gir oss en mulighet til å undersøke dette, sier Wichstrøm.

Et annet norsk forskningsprosjekt har funnet redusert risiko for sen språklig utvikling hos barn som starter tidlig i barnehagen. Den forskningen er utført av Folkehelseinstituttet på data fra den store Mor- og barnundersøkelsen.

Et tredje prosjekt ved Atferdssenteret viser en positiv sammenheng mellom antall år i barnehage og språklig utvikling for gutter, men ingen effekt for jenter.

– Her er også den internasjonale litteraturen ganske tydelig. Barnehagen har positiv innvirkning på språkutviklingen, kanskje spesielt for de barna som trenger det mest, sier professoren.

– Det er barn fra ressurssterke hjem som profitterer minst på tidlig start når det gjelder språk og kognitiv utvikling, legger Solheim til.

Powered by Labrador CMS