Saken er produsert og finansiert av Statistisk sentralbyrå

Blir det jente eller gutt?

”Jente, jente – flere i vente!” lyder et norsk munnhell som gjerne blir sitert når par får flere døtre etter hverandre. Data tyder på at folkevisdommen til en viss grad har rett. Og foreldre som har bare sønner eller bare døtre, får flere barn enn par som har blandede barneflokker.
30.6 2009 05:00

Dette kommer frem i en artikkel som forsker Helge Brunborg i Statistisk sentralbyrå har skrevet for Samfunnsspeilet 3/2009.

Brunborg har undersøkt kjønnssammensetningen i norske søskenflokkker født etter 1950.

For å finne et mønster er det viktig at mange familier blir sammenlignet. Forskeren har sett på 2,8 millioner barn i alt.

Hvis man ikke har barn fra før, er sjansen for å få en gutt, 51,3 prosent. Men bildet forandrer seg ettersom søskenflokken vokser.

Vil ha barn av begge kjønn

Her til lands er det i dag få foreldre som har svært sterke ønsker om å få en gutt eller en jente, men de fleste foreldre som får barn, vil gjerne ha en ungeflokk som består av barn av begge kjønn. Dette ønsket kan påvirke størrelsen på barneflokkene.

- Av de mødre som har to barn av samme kjønn, velger 45 prosent å få et tredje barn - mens bare 40 prosent av dem som allerede har én sønn og én datter, får et tredje barn, opplyser Brunborg.

Tall for de største søskenflokkene viser at kvinner som har fire døtre, er noe mer tilbøyelige til å få et femte barn enn kvinner som har fire sønner.

Ikke ta hensyn til statistikken

For foreldre med bare sønner er mønsteret uklart når det gjelder muligheten for å få en datter. Men sannsynligheten for å få en gutt – for dem som utelukkende har jenter fra før – synker faktisk litt etter hvert som den ene datteren etter den andre kommer til verden.

- Fra første til fjerde barn reduseres nemlig sjansene for at søstrene får en lillebror fra 51,3 til 49,5 prosent. Noe av forklaringen er at sannsynligheten for å få en jente øker med mors og fars alder, påpeker Brunborg.

- Disse forskjellene er så små at foreldre som ønsker å ha både sønner og døtre rundt middagsbordet, ikke bør ta hensyn til dem. Men for kjønnssammensetningen i befolkningen som helhet har tallene betydning, fastslår han.

Flere gutter under og etter en krig


 

Tall fra USA og Europa viser at det ble født flere gutter i forbindelse med både første og annen verdenskrig. Den tradisjonelle, folkelige forklaringen har vært at Gud (eller naturen) i sin visdom vil erstatte de menn som faller ved fronten.

Brunborg presenterer mer vitenskapelige forklaringer:

- Kriger fører til at så vel kjærester som nygifte må leve atskilt. Dermed blir den første fødselen - som statistisk sett oftere vil være et guttebarn enn en jente - gjerne forskjøvet. Ofte venter paret helt til freden med å få barn, sier Brunborg.

En viktigere forklaring er at når fraværet endelig tar slutt, ligger forholdene til rette for hyppig seksuell aktivitet, som i seg selv øker sjansen for at en gutt blir unnfanget.

Mer informasjon:

Les artikkelen i Samfunnsspeilet 3/2009


 

Les hele tidsskriftet

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

UiT Norges arktiske universitet

Utbredelsen av havisen har variert helt i takt med raske klimaendringer gjennom de siste 90 000 årene.

Norges forskningsråd

Mange unge havner allerede tidlig i 20-årsalderen utenfor utdanning og arbeidsliv.

Norges Handelshøyskole

Denne våren gikk mer enn 57 000 nyutdannede fra skolebenken til et arbeidsmarked med den høyeste ledigheten på ti år. Dette kullet har dårligere muligheter til å komme inn på rett karrierevei.

Siste fra forskningsmiljøene

Norsk institutt for naturforskning (NINA)

En ny film gir et innblikk i dyrelivet i skogen, bare noen kilometer fra hovedstaden.

Handelshøyskolen BI

Les hva som skjedde da foreleseren kuttet ut matteforelesningene og erstattet dem med video og undervisning i grupper.

De nasjonale forskningsetiske komiteene

Forskarar innen ulike fagfelt som har gjenteke sentrale studiar, har stort sett fått andre resultat enn originalen. Kva er verdien av forsking som ikkje lèt seg reprodusere?

Trolig må du skylde på helt andre ting enn melkesyre når beina ikke vil løpe intervaller lenger. Melkesyre kan til og med beskytte beina mot å stivne tidligere.

Europas største stikkveps forsvant for 100 år siden. Nå vender den tilbake.