Jorda på prærien inneholdt gener for antibiotikaresistens, ifølge ny forskning. Her gresser en bisonokse på prærien i Oklahoma, USA. (Foto: angie oxley, Shutterstock, NTB scanpix)

Fant antibiotika-resistente bakterier langt ute på prærien

Motstandsdyktige bakterier utvikler seg også uten påvirkning fra mennesker.

Mye tyder på at vi står overfor en truende resistens-krise: Bakterier utvikler motstandskraft mot antibiotika i forrykende tempo, og i verste fall står vi om noen år uten effektive midler mot farlige bakterieinfeksjoner.

Grunnen til den alarmerende utviklinga, er at vi mennesker har brukt store mengder antibiotika til å behandle oss selv og husdyra våre.

Men antibiotikaresistens er ikke noe fenomen som bare oppstår når bakterier er i kontakt med mennesker. Mikrobene kan også utvikle motstandskraft i naturen.

Så hvor mye skyldes oss? Skal vi kunne si noe sikkert om menneskenes påvirkning, må vi vite hva som er vanlig fra naturens side, argumenterer forskerne bak en undersøkelse på prærien i Nebraska.

Fant resistens i alle prøvene

Med hjelp fra både akademikere, jordeiere og forvaltere av vilt og natur, identifiserte forsker Lisa Durso 20 områder der det hadde vært svært liten menneskelig aktivitet og ingen beitende husdyr de siste 20 åra.

Durso og kollegaene hennes tok jordprøver, som de så gjorde genanalyser av.

Det viste seg at alle prøvene inneholdt gener for resistens mot tetracycliner og cefotaxim, antibiotiske stoffer som brukes mot en rekke infeksjoner, skriver forskerne i siste nummer av Journal of Environmental Quality.

Kanskje ikke noe godt mål

Ni av ti prøver hadde også gener for motstandskraft mot sulfonamider. Dette anses ofte som et tegn på menneskelig aktivitet.

Men kanskje er ikke sulfonamidresistens noe godt mål, siden disse motstandsgenene altså ble funnet i områder uten nylig menneskelig påvirkning, antyder forskerne i en pressemelding fra United States Department of Agriculture.

På den annen side kan man spørre om 20 år uten mennesker og husdyr er nok.  

I 2011 skrev UIT Norges arktiske universitet at det kan ta mange tiår før genene for resistens mot menneskenes medisiner forsvinner fra miljøet.

Referanse:

L. M. Durso, D. A. Wedin, J. E. Gilley, D. N. Miller & D. B. Marx, Assessment of Selected Antibiotic Resistances in Ungrazed Native Nebraska Prairie Soils, Journal of Environmental Quality, september 2016. Sammendrag.

 

Powered by Labrador CMS